Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Selvskading

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Selvskading

sep 10 2016 - 23:53
Jeg er ei jente på 22 år, som støtt og stadig finner meg selv med et barberblad i hånden og to blodige armer. Jeg føler meg teit som holder på med det i voksen alder, med det er noe tilfredsstillende ved det. Ved å se sitt eget blod renne, kjenne svien og føle på den litt deilige følelsen som kommer. Andre som har det sånn og?
Avatar

Re: Selvskading

sep 11 2016 - 04:19
Jeg er ei jente på 23 som også har slitt med dette. Har hatt flere års pause uten kutt i enkelte perioder, men klarer aldri gi meg helt.
Jeg føler jeg gjør det fordi det er min måte å gi meg selv en konstant reminder på hvordan jeg skal føle meg. Men ja jeg føler også at det er veldig teit å holde på sånn i voksen alder.. Men ser liksom ikke helt noen løsning.
Avatar

Hei

sep 11 2016 - 07:43
Har erfaring med det selv , og hadde over et år en kjæreste som var plaget med selvskading, tror aldri hun helt forsto hvorfor hun gjorde det selv... Ta gjerne kontakt for å dele erfaringer eller bare prate :) Hilsen g20 som selv har sine problem
Avatar

Re: Selvskading

sep 13 2016 - 04:07
Når man ikke har det så greit, så blir noen av oss selvdestruktive. Man kan gjøre ting man ellers vanligvis ikke ville ha gjort: Ruse seg, begå lovbrudd, sloss eller havne i div konflikter. Og noen skader seg selv.
Jeg er snart 30.. og jeg hadde en episode for noen uker siden som resulterte i en runde på legevakta med stivkrampe sprøyte og bandasjering. Jeg er på langt nær like ille som tidligere år.. Faktisk er det vel 4 år siden forrige selvskading.

Men slik jeg har fått det forklart da.. som ga meg mening.. Er at når du er deprimert eller har det vondt.
Så blir du underaktivert, du har det vondt inni deg, man føler seg lite verdt, er fri for energi og klarer ingenting.
Når man da skader seg selv, så får man jo en fysisk smerte og man "våkner" litt av å se en fysisk skade. Et utløp for det som skjer innvendig. Og mens man skader seg selv så har man faktisk normal aktivering. Noe som kan oppfattes som lindrende siden det endrer situasjonen du selv sitter i.
Og det fungerer jo der og da.. helt til man er ferdig.. Jeg selv føler jo i ettertid skam eller at jeg syns armen min ser helt jevlig ut.. Arrene forsvinner jo aldri selv om at de blir hvite med tiden. Sitter jeg ute i en t-skjorte en sommerdag så må jeg skjule armen min om det er andre tilstede..

Jeg tror, at skal man slutte med selvskading så må man identifisere den underliggende grunnen. Hva er det som gjør deg deprimert ? Eller hvorfor har du det så fælt at du må skade deg selv for å føle deg bra ?

Dette er jo ting man burde ta med en psykolog. Og jeg har bestandig vært 100% ærlig med min. Hver eneste ting, selv ting og innfall jeg selv syns høres helt på trynet ut har jeg pratet om.. Husker jeg tenkte før første runde at nå er det vel hvit trøye neste :p Men sånn ble det da altså ikke. I stedet får man tolket tanker og følelser som egentlig kan bety noe helt annet. Det har hjulpet meg i alle fall. Så jeg vet hvorfor jeg skader meg selv.. Og når jeg vet.. så kan jeg unngå det med å identifisere tanker og situasjoner før jeg havner så langt ned neste gang :)

Desverre er jeg jo fortsatt ikke helt på topp, men jeg er i allefall bedre rustet til å takle mitt eget sinn.
Selv om at jeg begynner å bli relativt sliten av å ha det slik.

Men dette er jo så klart bare mine tanker rundt emnet da :)
Til forsiden