Lurer bare på om noen flere har vært i lignende situasjon(er) som meg, og kan komme med tips til hvordan jeg kan snu om på disse tankene og få lyst til å leve igjen. Per dags dato er det kun en grunn til at jeg fortsatt er her, og det er familien min. Jeg gråter bare av å tenke på hvor tungt de vil få det om jeg forsvinner. Men desverre virker det som at det er eneste måte for meg at problemene mine kan forsvinne. Jeg føler at jeg drar alle rundt meg ned, er alles problem og at jeg ikke har noe positivt og tilføye livene deres med. Nå har jeg så mye gjeld at jeg kommer til å miste bilen min, som er hele livet mitt den også. Jeg er så klar for å forlate, har alt planlagt. Men det som stopper meg er mine kjære. Jeg kan ikke være så egoistisk og påføre dem enda mer smerte. Jeg har lyst til å leve for min egen skyld og ikke bare for at familien min ikke skal bli lei seg. Men jeg sliter med å se andre utveier enn "den veien"... Jeg skulle nesten ønske at jeg ikke hadde en familie som jeg elsket så høyt, og som elsket meg høyere. Da hadde jeg vært uten smerter, uten problemer nå. Så tungt deprimert som jeg har vært de siste årene, er det vanskelig å se lyst på ting. Men heldigvis har jeg en grunn for å leve enda, mine nærmeste.

Må si jeg tenker ganske likt selv også, for det ville vært brutalt å forlate familien min med en tanke om at de ikke har gjort nok for meg og at de har feilet på et vis. De kan jo ikke noe for at jeg er skadet for livet...

Når det gjelder det å få det bedre så finnes det ting som hjelper. Den største og viktigste tingen er egentlig å få litt innhold som du gleder deg over og kan være stolt av. For folk flest så er jo det å ha en jobb den tingen som gir de selvtillit, sosial omgang, utfordringer og ikke minst økonomi til å gjøre hva de ønsker, men dette kan jo være en stor og skremmende ting som man ikke føler riktig for å holde på med. Så da kommer hobbyer...Har du noen hobbyer som du liker å holde på med? For hvis ikke så må du begynne å lete etter det. Det kan jo være alt fra strikking til fallskjermhopping, så det kan jo være litt overhvelmende å starte letingen, men når du finner noe som oppriktig gir deg glede så vil du sikkert merke at livet får litt bedre kvalitet. Og når du har gjort det så kan du også finne likesinnede som deler samme interesse som deg, og da er liksom ballen i gang, sånn at før du vet ordet av det så har du glemt alt om hvordan livet var før.

Det kan jo også være veldig vanskelig å finne glede og interesse når man er langt nede, men de tingene jeg nevnte der er noe som virkelig kan forandre livet ditt for alltid, og når du har lært deg hvordan du kan mestre det så glemmer du ikke det igjen med det første. Ett par andre ting som finnes, som gir en mer umiddelbar lindring men som ikke er så veldig langvarig er ECT- eller ketamin behandling. Disse gir umiddelbar bedring av depresjoner, sånn at de mørke skyene forsvinner, men disse er dessverre ikke evigvarende sånn at du må uansett ta et oppgjør med deg selv for en varig forandring.

Siden døden tydeligvis ikke er et alternativ, så hva med å velge livet? Det kan være mye spennende der ute i verden for den som tør å oppsøke det.

veldig bra svar tasmus
og jeg har mange selvmordsforsøk
bak meg opp gjennom årene
men nå ikke siden 16.april 2018
da tok min elskede bestevenninne
sitt eget liv da hun hoppet fra 9.etasje
den smerten koster det meg meget
å påføre mine barn og andre jeg bryr meg om
så ja vår herre får styre med dette
vår tid kommer når den kommer <3