Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Selvmord. Hjelp.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Selvmord. Hjelp.

nov 6 2016 - 16:53
Jeg vil ikke leve lenger. Men dør jeg, forlater jeg min 8 år gamle datter. Hva kan jeg gi henne som gjør min bortgang "lettere"? Jeg er fst bestemt å ende mitt liv. Men jeg vil gjøre sorgen lettere for henne. Hvordn? Nei, jeg vil ikke ha svar/kommentarer på at "du må ikke forlate barnet ditt". Det er ikke det jeg spør om.


Hei,

Vi som jobber her ønsker å komme i kontakt med deg. Fint om du vil sende oss en melding på Sidetmedord.no eller ringe vår gratis Hjelpetelefon på 116 123.

Mvh
Adninistrator
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

nov 6 2016 - 22:33
Det finnes ingen måte du kan dø på som gjør det enklere for datteren din. Sånn er det bare. Du blir borte for henne og sorgen kommer til å prege henne resten av livet.

Du er tydeligvis veldig glad i datteren din, siden du bekymrer deg for dette. Derfor er du nok ikke i stand til å gjøre noe mot henne mens du er i live som er verre enn å dø fra henne.

Finnes det en liten flik av deg der inne i dette tette mørket et sted som kan tenkes å finne at kjærligheten til henne kanskje bare er ett eneste lite gram større enn selvhatet ditt? Kan du i hvertfall tenke litt over det?

Sender deg en varm klem. Pass på deg selv.
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

nov 6 2016 - 23:18
Ingenting kan erstatte en mor.
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

nov 6 2016 - 23:31
Det finnes ingenting som kan erstatte deg for henne.. Barnet ditt vil ha det helt forferdelig uansett, resten av sitt liv. Datteren din kommer til å sitte igjen med ekstremt mange spørsmål om du ender livet ditt på denne måten.. Ikke minst mister hun den viktigste rollefiguren sin i ungdomstiden/tidlig voksen alder. Hvem skal da snakke med henne om pubertet, gutter osv? En far kan sjeldent erstatte en mor i sånne situasjoner... Jeg har ingen råd å gi deg dessverre..
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

nov 7 2016 - 08:04
Det eneste som holder meg igjen er jo henne. Men hun ser at mamma ikke har det bra. Jeg gjør alt det som er fysiologisk nødvendig. Mater henne, vasker klær og passer på hun er ren, følger opp lekser og av og til synger/spiller musikk sammen. Men det er bare et skall av mamma. Jeg har det ikke bra, og hun ser det så innmari godt. Derfor tror jeg til syvende og sist at det hadde vært bedre uten meg i denne verden.

Jeg vil ende livet mitt fordi jeg er egoistisk, svak og feig. Verden trenger ikke flere slike som meg. Jeg er rett og slett ikke sterk nok til å takle disse motgangene. Jeg er egoistisk fordi jeg er lei av å ha det vondt hele tiden. Jeg er lei av at det virker som om alt bare blir verre. Rett og slett bare lei av livet / livlei / lei av å leve.
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp

nov 7 2016 - 09:47
Har du noen du kan snakke med? Jeg regner med at du har en psykolog eller noe?.. Klarer du å snakke med h*n om dette?..
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

nov 7 2016 - 10:20
Nei, ingen psykolog. Og bor langt (6-7t kjøring) fra familie.
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

nov 7 2016 - 10:50
Ifølge samboer hadde jeg et selvmordsforsøk igår. Jeg gikk ut i skogen og la meg i snøen. Men hunden vår og samboer fant meg. Nå føler jeg meg skamfull og dum. Mest ordi jeg ikke gjorde det skikkelig. Hadde jeg gått lengre unna kanskje det hadde gått og at neste gang må jeg ha mindre klær og ingen sko. Datteren min vet ingenting om hva som skjedde, men hun skjønner at mamma er lei seg/syk. Hun hadde lagt et kort til meg hvor det står "sjære mama. jeg elsker deg overalt på jor. klem ......"
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

nov 7 2016 - 11:58
Du må skaffe deg hjelp altså! Reis på legevakta! Det er ikke sånn det skal være...
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

nov 7 2016 - 14:43
Jeg dømmer deg ikke, for jeg vet hvordan det er å være langt nede. Og jeg vet ikke akkurat hva det er du sliter med, så det er litt vanskelig å gi konkrete råd. Men husk at uansett hvor tungt du har det, og hvor lenge det har vært sånn, så kan det snu. Andre har vært nede i grøfta og kommet seg opp igjen før deg, og flere vil gjøre det også. Vi er her på lånt tid alle sammen, en dag skal du dø uansett. Dette livet er den eneste sjansen du har på denne kloden (med mindre buddhistene vet noe vi ikke vet). Så du kan jo kanskje bare prøve å gjøre det beste ut av det, og nyte alt som kan nytes mens du har muligheten til det. Som sagt, dø skal vi alle, så det er vel ikke nødvendig å stresse med selvmord.
Avatar

Oppdatering

nov 8 2016 - 14:16
Jeg hadde et "forsøk" og har ble lagt inn på lukket avdeling. Er nå blitt flyttet og kommer til å være innlagt en stund nå. Så nå får jeg den hjelpen jeg trenger vil jeg tro.
Avatar

så heldig du er....

nov 13 2016 - 21:19
som har en datter som sier at hun elsker deg overalt på jord. Det skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde hatt.....
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

des 8 2016 - 19:53
Så godt å høre at du får hjelp.

Det er desverre ingenting som kan gjøre det enklere for barnet ditt.
Mamma tok livet sitt da jeg var 20 år, og hadde mange forsøk før det. Jeg vet at hun hadde det vondt, men det er helt jævlig å tenke på at hun valgte å forlate meg. Jeg har slitt så utrolig mye i ettertid, og er fortsatt tungt deprimert pga dette 10 år etterpå.
Nå har jeg selv 3 barn og jeg vil bare dø, alt er så slitsomt! Men jeg vet at det er et valg jeg nekter meg selv, fordi det vil ødelegge livet til barna mine og mannen min. De elsker meg så høyt.

For meg selv så tenker jeg at de har det bedre uten meg, jeg er tragisk, egoistisk, sutrete og så utilstrekkelig.
Men jeg vet også (selv om jeg ikke tør å tro på det) at jeg betyr alt for dem, og at livet deres blir mye værre uten dem.

Lykke til videre. Håper du velger livet, og at du har masse gode tider foran deg
Avatar

Negativ kasteball

des 10 2016 - 18:32
Nå har jeg vært hjemme en stund etter innleggelse. Og nå begynner selvmordstankene å komme tilbake

Var ikke lenge innlagt gitt! Og fikk ikke særlig behandling da jeg var innlagt heller. "For du er en ung person med høyskoleutdannelse, det gjør deg ressurssterk, så da er du smart nok til å vite at selvmordstanker var det bare slutte å tenke på"..... BOM! Utskreven etter fire dager. Er det slik det norske psykiatriske helsevesen fungerer? Jeg virker ikke syk nok, så da blir a sendt ut igjen. Jeg var innlagt tre forskjellige steder på fire netter. Jeg har fortsatt disse selvmordstankene! Er så lei av å kjempe mot dem hver dag! Idag da jeg sto opp, møtte jeg datteren min gråtende i trappa som hadde hatt mareritt. Hun hadde drømt at jeg var død. Hun sitter i trappa og gråter og forteller meg dette. Det første jeg tenker er "Ja, kjære deg, du skulle bare visst hvor mange ganger mamma har ønsket at jeg var død..."

Argh! Jeg vil ikke ha disse tankene! Men jeg blir jo faen ikke kvitt dem heller!
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

des 15 2016 - 01:12
Ja, sånn er dessverre systemet :( Men fikk du ikke tilbud om henvisning til psykolog? Det syns jeg er veldig rart. Syns du skal gå til fastlegen så fort som mulig!
Avatar

Re: Selvmord. Hjelp.

des 18 2016 - 15:45
Annamelle: for å bli kvitt tankene, må du nok prøve å gjøre noe med grunnen til at du er deprimert/får selvmordstanker.
Hva er grunnen til at du får selvmordstanker?☺
Til forsiden