Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Selvhat i begge ender

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Selvhat i begge ender

juli 8 2020 - 23:04
Føler meg verdiløs. Selv blant deprimerte. Føler jeg craver det å få bekreftelser, men om noen sier noe positivt føler jeg meg fortsatt verdiløs. Jeg føler at hele verden, selv blant andre som sliter så er det de samme klasseforskjellene. Jeg føler at jeg selv er like ille som noen i å dømme. Ikke moralsk. Det driver jeg ikke med. Men hvem jeg liker bedre enn andre, og hvem som fortjener mest sympati. Jeg synes synd på alle i bunn og grunn, men klarer ikke å føle empati når andre har det jeg selv lengter etter. Jeg er et elendig menneske som er like mye en del av det jeg hater som noen andre.

Jeg tror at når jeg føler meg bedre på noen måte, så føler jeg selvhat fordi jeg hater en verden som deler inn i bedre og dårligere mennesker. Når jeg føler meg dårligere så føler jeg også selvhat fordi jeg holder ikke ut å ikke få det som normale og elite mennesker får.
Avatar

Selvhat

juli 8 2020 - 23:56
Det er dette med selvhat ja, hvorfor oppstår det. Og hvordan slippe det? Elske seg selv osv
Avatar

Hei

juli 9 2020 - 04:55
ingenvitsen selvhat selvforakt er veldig heftige ting.Tar så mye fra en det kveler en innvendig og jeg kjenner på det også hvis folk sier fine ting så spiller det til slutt ingen rolle altså det er koselig og fint men jeg tar det ikke til meg følelsesmessig.det er slitsomt å gå rundt å ha så mye selvforakt jeg syns alltid det er fint hvis folk sier noe fint men der er det en sperre i mellom følelsesmessig.Jeg tenker også at folk kjenner sin smerte best.Har hørt faktisk noen sitat som faktisk er sant at man ikke kan måle smerte.Man kan faktisk ikke det for smerte er så individuelt fra person til person.
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 9 2020 - 06:07
Min erfaring er at man går "tom" for følelser etter nok selvhat.
Går det ikke i bølger? Er ikke noen dager bedre enn andre?
Det er ikke lett, jeg får det ikke til men;
Klarer du ikke se lst på noen dager, og ha dem i fokus?
Det går ikke å kun ha det greit, for dag vet man ikke hve kjipt er.
Men å vektlegge, samt legge merke til forandringer kan være til stor hjelp.
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 9 2020 - 13:09
Hvordan elske seg selv. Aner ikke. Har aldri gjort det tror jeg.

Man kan ikke måle smerte. Så enig. Alt for mange oppfører seg som om de kan det. La oss tenke oss at smerte var en målbar vitenskap: da måtte du måle intensitet og lengde. Lengde kan man kanskje forklare til noen men ikke intensiteten. Heller ikke de kompliserte faktorene som personlig gir en smerte. Det må oppleves

Tomhet kjenner jeg på mye. Det er merkelig hvor hardt selvforakten sitter selv da. Tror ikke jeg har dager uten selvforakt så fort jeg tenker på det. Jeg har dog blitt herdet, og velger uansett å prøve å ivareta mitt eget velvære. Jeg sier "f... off" til selvforakten. En gang kan man kanskje begynne å nærme seg en kjærlighet til seg selv og andre igjen
Avatar

Hmm

juli 9 2020 - 13:52
Godt spørsmål hvordan elske seg selv når hatet er sterkere.ja si det vanskelig for meg ihvertfall å ha noe annet enn selvforakt selv om jeg prøver så godt jeg kan.nei man kan ikke måle fysisk smerten til mennesker for smerten er individuell.Man tenker alltid man har det verst selv jeg har sett det men kanskje er det slik man kjenner sin egen smerte best men ikke andres.
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 9 2020 - 18:12
Man kjenner egentlig bare sin egen smerte. Sånn sett gir det mening i at den føles verst av alt. Man kan kanskje bli bevisst på at alle har sin helt unike smerte som bare de kjenner. Jeg må innrømme at det føles som jeg står veldig alene om min. At jeg stort sett er utenfor og annerledes. Å faktisk mene at man har det verst av alle i verden blir ganske dumt. En blindhet skapt av det vonde, og behovet for å bli sett
Avatar

altså

juli 11 2020 - 03:41
smerte kan ikke måles
det er en ikke målbar enhet
for så fuckings mye spiller inn
det er mange varianter av helvete
og det å elske seg selv da
hmmmmm selv jesus sier
å elske sin neste som seg selv
altså i det
ligger en forutsetning
om å elske seg selv!
tygg litt på den ;)
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 11 2020 - 04:13
Ja.. Hehe. Min kristne far sier det også, fordi han sliter med å ikke elske seg selv også. Går visst i arv.

Men det er et godt poeng som tydeligvis ikke er nytt. Å elske seg selv. Klarer man det har man kommet langt
Avatar

hm he he

juli 12 2020 - 04:15
ja da har man kommet langt
helt 100 % riktig
gabriel scott sa bla
makten over andre er intet
makten over seg selv er alt
var ikke det godt sagt?
for om man kontrollerer tankene sine
hva mer er der å kontrollere da?
jeg tenker altså er jeg liksom
lenge leve selvtilfredsheten ;)
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 12 2020 - 13:32
Høres sant ut det. Så kommer spørsmålet hvor mye makt man har over seg selv. Grunnleggende personlighet ser ut til å være ganske stabilt gjennom livet (nevrotisisme, imøtekommenhet, narsissisme, osv)... På folkemunne høres det nærmest ut som vi bare velger disse tingene selv. For ikke å snakke om kroniske helseplager/hindere. Skulle gjerne "hacket" min egen personlighet og helse. Og prøver av ren desperasjon
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 12 2020 - 14:20
Mitt selvhat har blitt mye mindre ved å være rausere og mer forståelsesfull med meg selv, og stå mer opp for meg selv, og greie å nyte og være mer til stede her og nå og de små gode øyeblikkene. Det å tenke på slike "store" ting, var ikke noe godt for meg. Det viktigste er da at jeg har slutta å tenke at jeg måtte være eller gjøre noe som helst, at jeg har slutta å hakke ned på meg selv for hva jeg har gjort galt.

Jeg har hatt lyst å "slette" meg selv fordi jeg hatet meg selv. Det har en periode vært veldig ille.

Så jeg føler at jeg har kommet veldig langt siden da, og bare å tenke på det, gir meg stor glede:)

Det har da vært en tøff, kronglete vei å gå. Men livet er ikke bare enkelt for noen.

Man kan velge å gi seg selv ekstra motstand, eller prøve å være mot seg selv slik man skulle ønske andre var i mot seg selv.
Avatar

Selvhat

juli 12 2020 - 15:14
Jeg tenker det med å elske seg selv: vi har alle gode og dårlige sider ved oss selv. Vi har kanskje alle gjort gode ting, og dårlige ting?

Hvorfor henger jeg da meg opp i de dårlige tingene?? Kan jeg velge å huske den gangen jeg hjalp noen og var et godt menneske?

Jeg, og dere, er vel «gode» nesten hele tiden? Hvorfor så oppheng i det negative?

Tips tas mot med stor takk, for denne sommeren er jeg i ferd med å ødelegge for kone og barn og omgivelser med min depresjon
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 12 2020 - 15:29
Det å være forståelsesfull mot deg selv, støtter jeg helhjertet. Fint du har fått til det. Jeg har også mye sympati med meg selv, men av gale grunner. Fordi jeg er mislykka og miserabel.

Mitt problem er vel hva andre synes jeg må gjøre og være. Ikke fordi jeg trenger deres anerkjennelse, men fordi virkeligheten er skrudd sammen sånn at attraktiviteten min blir målt etter det. Derfor uten å prestere på et visst nivå, eller ha en bestemt livsstil og personlighet, får jeg heller ikke del i det jeg vil ha i livet. For den som er veldig introvert, er det nok greiere å bare trives med egne sysler. Jeg er egentlig ikke introvert tror jeg. Jeg vil ha alt, som Mercury synger. Jeg vil også leve evig i motsetning til det han synger. Til tross for selvmordstankene. Jeg er et eneste kaos, og klarer ikke finne små gleder.

Hva er dine små gleder?
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 12 2020 - 15:38
Jeg er ikke så opphengt i hva jeg har gjort galt. Hvorfor må vi gjøre alt så rett hele tiden? Det er ikke det først og fremst som gjør meg personlig deprimert i alle fall, alt jeg har gjort galt. Selv om jeg slet med mye dårlig samvittighet i mange år. Det er vel heller at jeg brukte mye energi på å være grei og det har ikke hjulpet meg i det hele tatt

Du er garantert et av de bedre menneskene her i verden Libra, men den sørgelige sannheten er at man fortsatt kan gjøret livet vanskelig for de rundt seg... Fordi man har det vondt. Hvordan er det du ødelegger for dem mener du. Er det kronisk depresjon?


Avatar

Til Libra1985:

juli 12 2020 - 15:51
Alle gjør feil, og det kan være skikkelig vondt å ha gjort noe feil eller ha gjort noen vondt.

Hvis du f.eks. har såret noen andre eller gjort dem vondt, så kan man si unnskyld etterpå og gjøre opp for seg, hvis en kan det. En kan åpne seg og fortelle om det en syns er vondt og vanskelig, istedenfor å holde det skjult - noe som etter min erfaring gjerne resulterer i at en lar det går utover andre. I alle tilfeller tror jeg at det er lurt å fokusere på få en selv til å føle seg bedre, og dette å gjenta de negative tingene til seg selv på, er en måte å plage seg selv. Kanskje føler en at en fortjener det, men hjelper det de andre at du gjør det?

Det finnes flere måten å distansere seg fra plagsomme tanker, f.eks. ved å gjøre en aktivitet som tar fokuset ditt eller å legge merke til ting her og nå - ting du ser, eller hva du hører, kjenner med hendene dine (f.eks. kjenne på en stein) osv. (Dette kalles mindfulness). Det som er med tanker, er at hvis man forfølger slike tanker som ikke er gode for en selv, er at en lett kan havne i en dårlig sirkel, hvor en kan finne grunner til hvorfor en føler seg så dårlig osv. Slik at det beste er å komme seg ut av sirkelen så fort som mulig.

På:
https://psykologiskveiledning.com/
ligger det veldig gode selvhjelpvideoer, og for depresjon.

Ellers er det alltid bra å finne noen du kan snakke med og som kan hjelpe deg.

Avatar

Til Ingenvitsen

juli 12 2020 - 16:05
Du skriver at det ikke har hjulpet deg å være grei, og det skjønner jeg godt.

Jeg skulle selv være snill og grei, og gjøre det andre ville, ønsket og trengte. Jeg trodde at hvis jeg var snill mot dem som gjorde meg vondt, så ville de til slutt være snille mot meg, og jeg har brukt veldig mye energi på å prøve å skulle fikse til andre har gjort mot meg.

Det jeg nå da vet, er at jeg på denne måten hele tida satte andre fremfor meg selv, og at det gjorde meg vondt. Og til slutt får en nok, og da får en lyst til å gjøre folk vondt i stedet fordi en selv har hatt det så vondt og at det ikke hjelper å bare være snill og grei.

Man må stå opp for seg selv, men en trenger ikke å være slem mot andre eller gjøre dem vondt for det (det føles heller ikke noe godt å gjøre andre vondt). Det er ikke sikkert at de godtar det, men da er det folk du ikke skal være med.

Når det gjelder at dette å føle at man blir vurdert, så er det noe jeg selv har tenkt en del på, at jeg føler at vi i Norge har sånn regler om hvem som er slik eller slik, og som da skal kunne få det ene eller det andre. Saken er da at vi alle er en del av det samfunnet, slik at vi er med på å oppretteholde dette "systemet" hvis vi lar andre få definere oss eller hva vi kan eller ikke kan gjøre. Jeg vet at det er skikkelig vanskelig å gå i mot det, men jeg tenker at en iallfall bør prøve å ikke la dem få lov til å bestemme hvordan en skal tenke om seg selv. For da lar en dem egentlig gjøre seg selv vondt, ved å tenke slik om en selv.

Det jeg har tenkt en del på i det siste, er at snille og brae menn, gjerne er dem som tenker dårlig om seg selv og som tenker at ingen vil like dem, eller at de ikke fortjener noe, noe som er skikkelig trist, for da får man heller ikke blitt kjent med disse mennene.

Jeg tror egentlig de fleste, om ikke alle, blir negativt påvirka av måten vi kan sette folk i båser på, og at folk da og driver og strever etter å havne i "riktig" bås slik at de får tilgang på de godene som finnes i den båsen. Jeg syns det er trist, for da føler jo folk at de må være noen andre enn de er, eller blir redde for hvordan man skal bli vurdert og hvilken bås en skal bli puttet inn i. Det, hvordan folk virkelig er, er så mye mer spennende og interessant, enn om de oppnår det ene eller det andre, eller ser slik eller slik ut.
Avatar

Pinkeltje

juli 12 2020 - 17:22
Takk for svar og tiden tid. Oppfølgings spørsmål: du skriver å si unnskyld og gjøre opp for seg. Enig i det, det er riktig tenkt. MEN, det jeg har dårlig samvittighet for og tenker på skjedde for 15 år siden. Jeg er redd for å rippe opp i dette. Det kan gjøre vondt verre, eller så kan det bli helt feil for begge parter. Jeg ringte en jeg ikke hadde pratet med om dette på 15 år, og hun syntes bare fet ble helt rart. Heldigvis var ingen skade skjedd sa hun.

Jeg håper ikke jeg kommer til å kontakte andre jeg ikke engang har sett på 15 og så prøve å få de til å huske, og så Spørre de om de «er sure på meg» eller noe liknende.

Det er rart jeg ikke glemmer dette, det var over 10 år uten at jeg tenkte på dette, så dukket det opp nå nylig. Og det er dessuten ikke alvorlige ting eller dramatiske ting.

Jeg er tydeligvis veldig følsom ovenfor andre, frykt for å såre og gjøre andre lei seg.
Hvordan glemme?
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 12 2020 - 17:34
Det høres ut som det er noe du trenger å jobbe med selv, denne hendelsen og det som hendte, at for deg så plager det deg nå, selv om andre tydeligvis ikke bryr seg om det lenger eller har glemt det. At du kan trenge å bearbeide det.

Er det noe du har lyst å fortelle om her, hva det var som hendte og hvorfor du syns det er så vondt å tenke på det nå? Eller er det noen andre du kan snakke med det om? Jeg tror at det vil være fint for deg å snakke med noen som ikke var involvert i det. Det er gjerne at en selv trenger å tilgi seg selv.

Jeg har gjort ting jeg ville ha tilgivelse fra andre for, men som jeg fant ut at var nyttesløst. Som du sier fordi de ikke vil ripe oppi det igjen, eller det er ikke godt å si hvorfor. At de har gått videre og ikke vil tenke på det. Jeg brukte da mange år på å søke tilgivelse, etterpå hos andre som ikke hadde vært en del av det en gang, før jeg skjønte at det var jeg som måtte tilgi meg selv.

Hendelser kan sette spor, og at det dukker opp igjen nå, kan være at noe har minnet deg på det, eller kanskje det er fordi du er klar for å ta tak i det nå (selv om det kanskje ikke føles slik for deg). Det er da fint at du har lyst å "gjøre opp" for deg, selv om du tydeligvis ikke trenger å gjøre det.

Man kan bære med seg ting man er flaue over eller skamme seg over, og da kan det hjelpe godt å fortelle om det til noen.
Avatar

Selvhat

juli 12 2020 - 17:46
OK, takk for svar. Hvordan gikk du videre da? Og tilga deg selv?

Tror jeg skal slutte å involvere andre enn fagpersoner. Har delt med en kamerat. Han frøys jo av det og sa jeg har ikke gjort noe galt. Bare jeg som er følsom da.

Skal nok ikke kontakte de involverte, tror det bare blir rart.
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 12 2020 - 18:33
Mye bra, Pinkeltje. Det som er med attraktivitet er at det er ikke jeg som bestemmer reglene. Jeg klarer rett og slett ikke bry meg om hva jeg selv synes. Jeg kan sitte og synes at jeg er et bra menneske, og fortjener å ha det bra, som alle andre, men det betyr ikke noe for meg. Jeg kan se meg i speilet og synes jeg ser ok ut, og det betyr ikke at det blir noe dame. Hele selvkjærligheten min beror på helse/funksjonsevne og evnen min til å tiltrekke andre. Mange har sagt snille ting til meg, og kalt meg snill. Det betyr ikke noe for meg. Tenk på det: hvis noen sier snille ting, betyr det egentlig bare at de er snille. Ofte sier folk noe snilt om deg før avvisning, så de ikke skal føle seg slemme. Ofte sier folk noe snilt uten engang å vite hvem du er. Fordi det er snilt å si noe snilt. Jeg kan være grei dagen lang, og selvtilliten er null.

Så kommer vonde tanker mot andre ja, og det er ikke godt for noen med samvittighet.

Enig i det. I min verden er folk som de virkelig er, det negative såvel som det positive mye mer interessant enn det korrekte. Selv "dårlige" mennesker. Om det så er narsissister. Problemet med disse er at de trives under å bruke og mislede andre. Så det er vel mange mennesker som bare ikke er interessert i den åpenheten vi søker

Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 12 2020 - 18:39
Ja, jeg tilga meg selv. Jeg har tidligere og vært veldig streng mot meg selv, noe jeg gjør mye mindre nå, og det hjelper og..;)

Synd at kameraten din reagerte på den måten, men samtidig så forteller det jo at det ikke var så ille det som har skjedd, eller? Jeg skjønner at du føler det var ille, og at du ikke føler deg så godt ved å ha fortalt det til kameraten din når han reagerte slik, men det var vel hans måte å prøve å vise deg at det ikke var så farlig det du hadde gjort, og at du ikke trengte å tenke så ille om deg selv pga det.

Det er helt opp til deg hva du ønsker å gjøre, om du vil kontakte de involverte eller ikke. Det kommer helt an på hva du føler ville være godt for deg selv.

Det er absolutt ikke noe galt i være følsom! Ikke la kameraten din eller noen andre få deg til å føle det, eller at du ikke vil såre andre eller gjøre dem lei seg. Men samtidig så kan en ikke gå igjennom livet uten at man før eller senere gjør det, bevisst eller ubevisst. Noen ganger har man muligheten til å si unnskyld og gjøre opp for seg selv, andre ganger ikke. Og da trenger en andre måter å greie å komme seg videre på.

Jeg har og andre feil jeg har gjort, som stikker når jeg tenker på det, men som jeg har lært at det ikke hjelper meg noe som helst å tenke på, og at jeg nå har lært meg teknikker slik at jeg greier å si til meg selv, det har skjedd og det er ikke noe jeg kan gjøre med det, og så at jeg nå greier å få tankene mine over på andre ting.
Avatar

Pinkeltje

juli 12 2020 - 20:03
Godt svar. Noen spesielle teknikker du kan anbefale??

Når det gjelder kameraten min, så mente han at jeg ikke hadde gjort noe galt. Og objektivt sett kan jeg være enig i det. Har egentlig sagt og gjort værre ting sånn sett, men det er bare at denne tingen er litt spesiell av en eller annen grunn. Kameraten min har nok rett og mente ikke å fnyse av meg.

Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 12 2020 - 20:26
Så det du sliter med, er at du har dårlig samvittighet for dette, uten at du har gjort noe spesielt galt?

Jeg kan anbefale mindfulness på det sterkeste. Det krever da øving og man må ha tålmodighet når man skal lære det, samtidig som små, enkle øvelser kan ha stor effekt. Andre teknikker jeg bruker, er distraksjon, som å se på en god serie eller gjøre noe annet positivt som jeg blir "oppslukt" av. Det gjør ikke at tankene egentlig forsvinner, men jeg har opplevd at jeg da kan utsette å måtte forholde meg til dem, til jeg er klar for å gjøre det, og at det å få en pause fra dem, hjelper i tillegg til den gode følelsen man får av å gjøre noe man liker. Eller jeg kan ta tak i tankene og undersøke dem, og se om jeg kan finne en løsning på dem. Og hvis jeg ikke kan det, må jeg bare akseptere at slik er det.

I videoen:
https://www.youtube.com/watch?v=jQQwnPEIrz4&list=PLb5NeGu8DZ_fPMkgjA--dFsVR_KDBA-rt&index=5
Har de ramset opp disse og andre metoder for hvordan man kan unngå grubling. Det er en del av selvhjelpsserien for depresjon.

Det som er viktig å forstå, er at det tar tid å lære seg nye teknikker eller strategier, slik at en må ha tålmodighet med seg selv og øve på ting som ikke er så store eller vanskelige først.

Han sier og at: "Vi kan ikke kontrollere tankene våre, men vi kan kontrollere hvordan vi ønsker å forholde oss til tankene våre."
Avatar

Hmm

juli 13 2020 - 05:08
Kan ikke skjønne hvordan noen kan elske seg selv og bry seg om seg selv.jeg forakter og kan ikke fordra meg selv som ikke engang fins.
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 13 2020 - 11:59
Jeg skjønner heller ikke hvordan man kan elske seg selv... Kanskje de fleste sunne normale mennesker som elsker seg selv lett er smånarcissister. De greier både å være selvopptatte og se på seg selv som gode mennesker. Jeg sier ikke det er galt. Kanskje det er sunt. Bare forstår ikke hvordan de greier.
Avatar

Hmm

juli 13 2020 - 14:20
Jeg skjønner det bare ikke hvordan de klarer det.el folk som sier de må tenke på sin egen helse.jeg hater meg selv.men begynte å le litt Nå ingenvitsen når du skrev små narcismer.haha har du sett serien criminal minds.den er bra.
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 13 2020 - 14:40
Nei. Orker ikke mye underholdning lenger. Har hørt om Criminal Minds. Har den noe substans? Rot i virkeligheten?
Avatar

Hei

juli 13 2020 - 21:49
Criminal minds har mye rot i virkeligheten hvor onde mennesker kan være og seriemordere.ondskap i verden.
Avatar

Re: Selvhat i begge ender

juli 14 2020 - 00:37
Ok... Seriemorder jakt er ganske typisk da. Den ondskapen i tilværelsen jeg interesserer meg for, handler vel mer om etterforskerne. Skjevheten i verden. Jeg regner med at det er talentfulle, suksessfulle, sexy mennesker med partnere og rikt sexliv. The good guys. Det er ondskap det. At de har alt det og ikke jeg. Haha... Jeg skal huske på serien når jeg orker å se på vanlige ting igjen

God natt mrs freak
Til forsiden