Hei. Jeg er så forferdelig ulykkelig, så dypt nede. Vet ikke helt hva det skyldes, men noe er knyttet til dårlig helse og noe til familieproblematikk - jeg hater søsteren min, men barna våre er bestevenner og nå er vi på ferie sammen pga dem. Sammen med veldig dårlig helse er det tungt. Og det gjør meg så selvdestruktiv, får lyst til å gjøre det slutt med kjæresten min for å straffe meg selv, avlyse alt av hyggelige planer med datteren min. Men jeg kan jo ikke gjøre det mot henne (og gjør det jo heller ikke), men det får meg igjen ned i en enda dypere spiral av håpløshet og selvforakt og sinne mot alt og alle (men som jeg heldigvis er veldig god til å skjule - så det blir ingen misstemning rundt meg). Forventer ingen forløsende ord fra noen, men bare godt å få det ned, få sagt det. Takk.

Hei.

Kjenner igjen følelsen du har. Synes du er sterk som klarer å stille opp for datteren din selvom du helst vil holde deg unna søsteren din.
Høres ut som du har opplevd mye som har vært tungt for deg. Kanskje derfor du føler deg selvdestruktiv? Fortjener du virkelig å ha det vondt?
Jeg tror det er viktig at du finner noe for deg selv som gjør at du føler deg bra. Ja, du har et stort ansvar som mor. Men innimellom er det viktig å sette seg selv først. Hva gjør deg glad? Om du ikke vet så prøv å legg merke til det. Kanskje bare det å gå seg en tur, eller en hobby?

Håper du får en fin dag og at du gir deg selv en klapp på skulderen. Du er sterkere enn du tror :)

Har du ei venninne å snakke med?
Slik eg ser det er det mange som tar seg sammen så til dei grader medan dei har det heilt forferdeleg.
På eit vis er det bra å skåne familien, men her handlar det kanskje om at du treng ein plass å kunne vere berre deg, eller å få ut dine frustrasjonar?