Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Så ekstremt sliten.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Så ekstremt sliten.

feb 27 2017 - 02:32
Jeg kopiere bare siste blogginnlegget mitt. Jeg må bare få dette ut.

Å leve som psykisk syk er en daglig kamp som skal mye til for andre å se.
Men nå om dagen føler jeg meg svak og alene. Jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med om ting, jeg vet ikke hvem jeg kan fortelle alle tingene jeg føler jeg trenger å fortelle til andre. Jeg er redd for å skremmer vekk den jeg er glad i, jeg er redd for å ende opp alene uten venner.
Jeg føler meg ikke komfortabel rundt familien min og jeg vil være alle andre plasser enn hjemme.
Natt til idag og idag har vært tårefylt, jeg har hatt flashbacks, jeg har grått ustoppelig, og sist og egentlig verst, jeg føler meg alene.

Jeg føler jeg kjemper en kamp ingen vil hjelpe meg med, jeg føler jeg kjemper en kamp jeg ikke kan vinne.
Jeg føler jeg sitter her alene uten noen som bryr seg, jeg føler mine tårer faller uten grunn.
Jeg kjemper og kjemper, men hva eller hvem kjemper jeg for?
Jeg er så mentalt sliten at jeg føler jeg ikke får til noe lenger.
Og jeg har kjempet så lenge nå at jeg tror ikke jeg har mye krefter igjen.

Dette året som startet så bra, hvorfor har det brått endret?
Hvorfor har jeg gått fra lykkelig til å ville stenge meg inne?
Hvorfor har jeg gått fra smilende og glad til en jente som føler seg etterlatt og ensom?
Jeg merker jeg ikke har mye krefter igjen til å holde imot stemmene og "menneskene" som inni meg roper og river i meg.

Så langt nede som jeg er nå har jeg ikke vært på lenge, og det skremmer meg at jeg rett og slett ikke vet hvem jeg kan henvende meg til.
Jeg vet ikke om jeg kan snakke med og fortelle alt til denne personen som betyr så mye for meg, som jeg bryr meg så ekstremt om og som jeg har blitt så glad i.
Hva om han plutselig kaster meg til ulvene? Hva om han egentlig ikke bryr seg?
Alle disse tankene skremmer meg ekstremt, og jeg klarer ikke fokusere på noe positivt i hele verden. Alt er mørkt og negativt. Det finnes ikke lys og glede.
Jeg ler, men latteren min er ikke ekte. Jeg smiler, men smilene mine er på innsiden ei jente som gråter i stillhet som vil virke sterk.
Avatar

Re: Så ekstremt sliten.

feb 27 2017 - 12:31
Du kan snakke med meg :)
Noen ganger vet vi ikke om vi kan åpne oss for noen før vi prøver. Kanskje går det ikke som forventet. Ofte går det bedre enn vi tror. Det er lurt å ikke legge begrensninger der på grunn av vår egen tankegang. De er ikke reelle. Kanskje ønsker denne personen også noen å være åpen med. Vi vet ikke før vi satser. Og gikk det ikke, så står du ikke tomhendt igjen: Du har funnet motet ditt, og du finner ut hvem dine venner er. Du får indre ro istedenfor evig tvil.
Avatar

Re: Så ekstremt sliten.

feb 28 2017 - 22:41
Tingen er at denne personen jeg er redd for å åpne meg til er en jeg har vært uoffisielt sammen med 1 mnds tid nå.
Jeg tør rett og slett ikke fortelle han alt som skjer om dagen, alt jeg sliter med, med tanke på at det er ting som skjer i livet hans også.
Han har sitt og jeg har mitt, men kan jeg fortelle han at jeg sliter pga jeg er usikker siden han er usikker?
Avatar

Re: Så ekstremt sliten.

mars 1 2017 - 00:39
Usikker på hva?
Avatar

Re: Så ekstremt sliten.

mars 1 2017 - 03:48
For noen uker siden hadde vi en seriøs prat hvor han sa han var litt usikker på oss pga ting han i etterkant har fått beskjed om å se bort ifra. Denne samtalen var før han kalte meg dama si for første gang.
Jeg har siden den samtalen vært ekstremt deprimert og nedstemt, slitt med å spise, sove osv når jeg ikke har vært med han.
Nå har vi heller ikke noen avtale om når vi skal ses igjen, men dette ordner seg nok.
Er nok bare jeg som overtenker masse.
Avatar

Re: Så ekstremt sliten.

mars 3 2017 - 23:55
Min erfaring er at kjærester som ikke tåler at man åpner seg ikke blir i lengda uansett. Da er det like greit å få luka dem ut tidlig enn å bruke mye tid og krefter på dem ;)

Han jeg er med nå vant meg på å åpne seg for meg. Det er det jeg liker ved ham, for jeg føler jeg kan åpne meg i retur og stole på ham. Det er vanskelig å være den som tar den ærlige praten først, men det er positivt.

Pass på så du ikke lar deg bli for avhengig av andre, kanskje? Klarer du det? Mennesker kommer og går, vet du. Og det er tøft. Men prøv å stresse ned til du finner ut om dette er en du virkelig vil være med. Kjenner dere hverandre godt?
Avatar

til hjortelort

mars 5 2017 - 20:07
Hei! Jeg skriver her fordi jeg ser du er på denne tråden. Har skrevet til administrasjonen her om at venneforespørseltjenesten min ikke virker. De forstår ikke hvorfor, og ber meg prøve en gang til. De spør også hvordan jeg kan vite at den ikke virker, og da har jeg henvist til at både du og jeg har prøvd å sende venneforespørsler til hverandre, men at de ikke har kommet fram. Men nå prøver jeg en gang til. Kanskje du også kan gjøre det?
Avatar

hei igjen hjortelort

mars 5 2017 - 20:09
Da har jeg sendt en ny venneforespørsel til deg...
Avatar

Re: Så ekstremt sliten.

mars 5 2017 - 22:10
Sender en ny nå jeg og.
Avatar

til hjortelort igjen.....

mars 5 2017 - 22:38
Jeg har ikke fått noen forespørsel fra deg. Har du fått fra meg?
Avatar

Re: Så ekstremt sliten.

mars 5 2017 - 23:32
Nei, dessverre :/
Til forsiden