Jeg har nå duttet ut av vgs for tredje gang.. Jeg har slitt i utrolig mange år med skolen, og er dritt lei av å prøve å kjempe på alle mulige måter som ikke fungerer. Jeg klarer heller ikke å jobbe nok til og overleve. Jeg har tidligere hatt aap, men fikk ikke lenger når jeg begynte på vgs igjen, og står nå på spørsmålet om jeg ska søke igjen. Jeg bor sammen med typen, men han er i førstegangstjenesten, som gjør at han er mye borte og heller ikke klarer og delta noe særlig økonomisk. Jeg har ikke så mye venner som bor rundt meg i studietiden, så jeg kjenner meg ganske alene om alt. Går til behandling og har familie rundt meg. Men det og ha noen her som er med meg på alt som skjer på enn hverdagslig dag hadde vært utrolig fint nå.
Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette, er bare utrolig sliten og lei av alt og det var godt å skrive ned dette, kanskje noen kan kjenne seg litt igjen i noe av det.
Mister så mye livsglede av å kjempe å ikke få til alt gang etter gang.

Ikke noe særlig å ha det sånn da i lengre perioder. Er det lenger igjen til han er ferdig i militære?
Kan være greit å be om litt hjelp fra familien da i en overgangsperiode. Sikkert ikke lett å mase på dem da med tror de vil skjønne den perioden du har nå er tøff da.
Om du klarer å jobbe noe er jo det bedre enn ingen ting. Både økonomisk og at du kommer deg ut har noe meningsfylt å gjøre. Det beste hadde jo vært å fått hjelp til å gjøre ferdig skolegangen da. Vet ikke om hva som er mulig angående det da eller hva du sliter med sykdom.
Håper det ordner seg for deg da :)

Er jo fint for de som har familie som kan hjelpe...
Men det er det ikke alle som har å
Er flere som har familie som heller ikke har så mye
Dessuten er det ikke alltid bare å søke hjelp