Jeg lurer på om noen vet hva slags risikovurdering som taes når man blir skrevet ut av DPS?
Jeg er helt klart suicidal, og tenker at jeg har gjort nok med tanke på å få det bedre. Hele livet mitt har falt i grus og jeg har vært langvarig syk av depresjon, og jeg ble derfor akutt innlagt på dps i går pga krise og at behandler oppfattet meg som suicidal. Når jeg blir såvidt spurt om jeg har slike tanker kan jeg jo fint bare lyve! Siden det er fult her, så blir jeg skrevet ut igjen i morgen. Altså kun 2 dager inneleggelse. En del av meg tenker yes, da får jeg fullført planen, mens den fornuftige delen syns det er utrolig uansvarlig av dps. Jeg liker overlegen her så godt (hun som har vært min behandler de gangene jeg har vært innlagt), og tenker på hvilke konsekvenser det kan få for henne/andre om jeg skulle ta livet mitt rett etter utskrivelse? Tenker også på om journal og annet blir gjort offentlig for pårørende om man dør? Er det noe som helst mulighet for å unngå dette isåfall?

Jeg skjønner at du har det vanskelig og at det er fristende å tenke at man enkelt å greit kan avslutte det hele. Når det er sagt så er ikke det løsningen . Det er fint at du har blitt innlagt på DPS og selv om du lyver om at du ikke er suicidal -så vil de som jobber der gjennomskue deg. De møter mange i din situasjon og er flinke på å analysere/vurdere.
Journalen din vil kun bli gitt til din familie om de evt søker om innsyn etter din bortgang - så lenge du er myndig er det ingen som får innsyn automatisk. For at du skal få riktig hjelp og behandling - så vil jeg anbefale deg å spille med åpne kort. Ting vil bli bedre, det er helt sikkert. Jeg håper du har noen gode støttespillere i livet ditt og så er det viktig at du tar en dag av gangen. Prøv å fokuser på deg selv og la alle andre fortyrrende elementer ligge. Husk også at du ikke er alene om å oppleve det du går igjennom nå og for de fleste har livet blitt veldig mye bedre. Jeg skal sende deg noen gode tanker og så føler jeg meg sikker på at du kommer deg igjennom dette også. Du er en fighter.

Takk for svar petterpan.
Du, jeg ble faktisk skrevet ut fra dps. Så de klarte nok ikke å gjennomskue. Nå har jeg hentet ut det jeg har av resepter og venter på å skulle si hade til barna mine før de reiser på ferie med far. Takk for tips likevel.

Takk for gode ord sommerfugleen. <3
Det er kun pga ungene at jeg har holdt ut så lenge. Og nå har far søkt om full omsorg pga min psykiske helse det siste året og ett dårlig forhold jeg har vært i. Så ungene har jeg allerede mistet.

Hei@Heldiggris!

Husk at det kryr av mennesker som har det vanskelig og ikke ser annet en mørke. Men du skriver at du er mor og har barn - du tenker sikkert at de er best tjent med et liv uten mor? Det er klart det er krevende for barna med en psykisk syk mor, men det er uansett bedre enn å vokse opp vel viten om at mor tok livet av seg. Det ser mørkt ut og det at barna skal til far er kanskje dråpen, men ikke gi opp er du snill. Hold ut litt til. Det er en mening med alt og plutselig så skjer det noe fantastisk. Jeg kjenner selv en familie hvor faren tok selvmord og tro meg når jeg siar at de barna har det forferdelig vondt. Ikke ødelegg et godt liv for barna - de fortjener tross alt det beste. Hold ut og ring Psykiatrisk legevakt om du ikke klarer å holde tankekjøret i sjakk.

Tenker på deg.har vært oppi dette selv med selvmordsforsøk og selvmordstanker.livet ditt er tungt nå med selv om du føler du allerede mistet barna så ikke gi opp det.kjemp med alt du kan og alt du orker for dine barn.Alle barn fortjener mor og bli elsket.hvis noe skjer deg så glemmer de aldri og de blir garantert ødelagt.prøv å ta imot hjelp for dem sin skyld også.både du og de fortjener å få det bra.det er lett å skrive velmenende ting lev for barna og alt det der men det er kjempe tøft for deg å kjempe mot alt det indre og det krever mye men husk dine barn elsker deg uansett og det eneste de trenger er din kjærlighet.jeg tenker på deg og ønsker det beste for deg og dine barn.