Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Rejected by society

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Rejected by society

aug 6 2022 - 06:56
Merkelig når man er 27 og har innsett at livet ikke blir bedre, tanken på å bli 30 uten et meningsfylt liv er uaktuelt noe som jeg har vært klar over siden 2015 men da hadde jeg kanskje litt optimisme i motsetning til nå.

Livet har for det meste bare vært en lang rekke kjipe hendelser fra barndommen og fram til i dag, mobbing på ungdom og videregående med lærere som bare ser en annen vei, kronisk syk mor fra tidlig alder til dags dato som jeg fant bevistløs på gulvet en dag når jeg kom hjem fra barneskolen (rundt 5.klasse om jeg husker rett) etter hun forsøkte å ta livet sitt, en veik far som er tøffelhelten til enken han ble sammen med (hun gjorde det ganske klart at jeg ikke var velkommen fordi hun var mer interessert i at han skulle overta farsrollen for hennes egen sønn som var samme alder som meg), aldri opplevd noe forhold og per dags dato er jeg uten venner. Dette er bare en kort beskrivelse, men alt i alt var det verken greit på skole eller hjemme.

Har forsøkt psykolog men når man vet årsaken til depresjonen som er et ødelagt liv hjelper det lite, likevel skader det aldri å ha noen samtaler.

Forventer ikke at noen egentlig gidder å lese gjennom dette her, skriver mer bare for å dele tankene ett sted. :)


Fun fact, tallet 4 blir sett på som ulykkesnummer i enkelte asiatiske land.
Avatar

Nåtid

aug 6 2022 - 11:13
Hvor står du i livet nå? Hvilken kontakt har du med foreldrene dine, studerer du eller er du i jobb, hvilke hobbyer og interesser har du, hvordan lever du dagene dine?

Du fokuserer sterkt på fortiden i innlegget ditt. Det er ikke uvanlig å se tilbake når man lider av depresjon. Man henger på en måte fast i tiden før, og det er vanskelig å leve her og nå, og ikke minst å rette blikket fremover. Det er også slik at om man har bestemt seg for at livet er ødelagt og aldri vil bli bedre, så er det en viss fare for at man vil resignere og få dårligere livskvalitet. I stedet kan det, kort og enkelt forklart, være hensiktsmessig å lære seg å leve med depresjonen og prøve å gjøre det beste ut av livet slik det er her og nå. For noen fungerer det å ta knekken på depresjonen, for andre fungerer det best å leve med det samtidig som man opprettholder en viss livskvalitet.

Aner ikke om du er ute etter råd eller spørsmål eller generell interesse fra noen som helst siden du skriver at du deler for å lufte tankene et sted, men dette er jo et forum, så jeg gir en respons likevel, jeg.
Avatar

Bra respons fra Smaragden

aug 6 2022 - 11:34
det oppsummerer godt synes jeg.

For å klare å "forankre" seg i livet "her og nå", så vil jeg råde deg til å skaffe deg arbeid eller fast aktivitet, det bør være mulig, også hvis du går på trygd. Det med rutiner og å komme seg ut og treffe andre mennesker regelmessig er "alfa og omega" for å tenke på noe annet enn fortiden og bekymringer. Det kan være SVÆRT krevende å komme ut av komfortsonen, men det er jo helt normalt i varierende grad hvis man er deprimert og/ eller har angst og du ER ung og tåler det(hvis du er frisk forøvrig).

Å jobbe med tankemønstrene sine kan man gjøre hele livet, kan hende vil du fortsette å føle deg litt annerledes fra flertallet etter oppveksten din, men du kan rette opp i mye av det og bli litt flinkere til å "connecte" med andre over tid. Men dette skjer ikke i isolasjon og ved å bruke all tid til å repetere på alt det deprimerende du har opplevd tidligere i livet.
Avatar

Re: Rejected by society

aug 19 2022 - 15:35
Du ser ulykke etter ulykke i livet ditt/framtiden din siden du har så mange 4 tall i brukernavnet ditt?
Mitt brukernavn er det det er fordi jeg føler meg som én gift. Tilsynelatende koselig, grei og snill. Men egentlig ikke noe å samle på. Jeg vil forgifte livet ditt over tid. Jeg er for mye..
Tar avstand før jeg rekker å bli avvist selv.

Kjenner meg igjen i det å bli mobbet på skolen, lærere som ikke brydde seg og en mor som ikke akkurat hjalp til i livet ved å gjøre det nevneverdig bedre på noen måte.
Det er tungt vil jeg si når du har fått så lite over så lang tid.
Den ensomheten, frakoblingen fra andre. Denne følelsen av å ikke være med i gjengen, ikke bety noe.
Men dette over er mitt. Mine følelser og tanker, min opplevelse. Du kan føle og tenke noe helt annet. Det er viktig å minne meg selv på, at selv om en kan ha lignende opplevelser som noen så betyr ikke det at en føler eller tenker likt om dette/livet sitt.

Som du ser har minst 3 stykker lest gjennom innlegget ditt. Så du, eller det du skriver, er ikke betydnigsløst.

Jeg leser sinne i innlegget ditt, mot faren din som lot seg styre av hun han ble sammen med. Du ble utelukket av ham, den nye dama dikterte ham og han lot henne gjøre det.
Jeg tenker at da hadde du ingen. Din mor var ikke en du kunne forholde deg til fordi hun harde nok med seg. Og faren din var heller ikke der for deg. Du hadde trengt minst en av dem.
Lurer på hvem du hadde i din oppvekst. Hvem brydde seg om deg og var der når du trengte noen?

Du vet årsaken til depresjonen.
Jeg tenker at det å gå til psykolog ikke bare trenger å innebære å bli klar over hvorfor en er deprimert. Kanskje å bearbeide det du har opplevd også kan gjøres hos psykolog?
Avatar

Smaragden

sep 6 2022 - 22:23
Har ikke kontakt med noen, uten jobb og har slitt med helseplager de siste to årene som ikke blir tatt på alvor (offentlig helsevesen er noe for seg selv) så livet har aldri vært mer elendig. Dagene består av spill, se på en stream, gå noen turer og tenker over at jeg mest sannsynlig aldri får et meningsfylt liv. Fokuserer mye på fortiden for det er egentlig alt jeg har, har ikke noen fremtid per i dag.
Til forsiden