Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Redd for å spørre om hjelp.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Redd for å spørre om hjelp.

mars 4 2016 - 01:28
jeg har alltid vært, og kommer alltid til å være den som tar vare på andre. jeg har slitt i mange år, motet meg opp til å spørre om hjelp 10 år siden, funket ikke så bra så jeg sluttet. glemt... jeg vil be om hjelp, men sist gang tok det så mye av meg. Jeg vil at noen skal se at jeg sliter, ville hjelpe meg. Det begynner å bli vanskelig å beholde masken på. Nedturene er verre for hvergang. Jeg står ofte ved inngangsdøren og gråter fordi jeg ikke vil ut av huset å dra til jobb. Har jeg fri bor jeg i sengen.

jeg vil ha hjelp, men ofte føler jeg meg for frisk. jeg hadde jo bare en dårlig dag eller to.... alle har jo det? jeg vet jo egentlig selv jeg trenger hjelp, det er bare å se på arrene. jeg lurer på siden jeg prøver og ikke skade meg selv om det gjør nedturene verre? før greide jeg liksom å spille meg igjennom det, nå gjemmer jeg meg bare... noen som har noen gode ord for å få meg til å søke om hjelp?

Avatar

Re: Redd for å spørre om hjelp.

mars 4 2016 - 13:48
Jeg hadde en som så at jeg trengte hjelp, som fikk meg til å åpne meg for han og fikk meg til å gå til fastlegen for å få videre henvisning til psykolog. Han fikk meg også til å fortelle at jeg sliter til noen av vennene mine. Deretter ble problemene mine for mye for han, så han er der ikke for meg lenger. Jeg fortalte det til 3 venninner. 2 av dem har jeg omtrent ikke hørt fra siden, men en av dem er der for meg gjennom alt og gjør så godt hun kan for å hjelpe meg. Jeg må regne med å stå på venteliste for psykolog i minst 3 mnd før jeg får skikkelig hjelp, så nå har jeg lukket meg tålelig greit igjen. Puttet problemene mine tilbake i "boksene" sine. Det er tross alt flere mnd igjen før jeg får hjelpen jeg desperat trenger og skulle hatt for mange år siden....

Hvordan du skal fortelle det til noen vet jeg ikke..
Jeg vet at man mister noen venner, noen av dem trodde man at var nære venner.. Jeg vet at kampen blir enda verre når man har innrømmer at man sliter.. Spesielt når man er en som alltid hjelper andre, for det gjør jeg også..

Når man hjelper andre slipper man å takle sine egne problemer..

Er det verdt det? Ja, jeg tror det.. Når jeg får hjelp så kan livet mitt endelig starte, håper jeg.
Jeg VET nå hvem som er der for meg og ikke...

Om du ikke tør å innrømme det for venner, så ta det med fastlegen din?

Det er faktisk ikke noe å skamme seg over. Du har vert sterk lenge, nå trenger du hjelp og det er greit! Alle trenger hjelp innimellom.
Til forsiden