Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Råd og hjelp, takk..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Råd og hjelp, takk..

nov 22 2016 - 17:52
Ting er virkelig ikke som det skal. Jeg vet jeg trenger hjelp, for jeg mister meg selv helt. Men det sitter veldig langt inne for meg det å innrømme det til noen.

Når jeg er på mitt verste, tenker jeg at jeg virkelig må ta kontakt med fastlegen for å se om jeg kan bli henvist videre, at "i morgen må jeg virkelig ta kontakt med fastlegen". Jeg klarer ikke å fortelle det til familien min, for de sliter med sitt. Føler også at hvis jeg sier det, så virker jeg helt udugelig og at jeg absolutt har ingen gode sider ved meg. Når det er sagt; når det blir neste dag, da jeg egentlig har bestemt at jeg skal gjøre noe med problemet, så backer jeg ut. Jeg tør ikke. Tanken på å gå inn på kontoret der og fortelle at jeg sliter veldig. Hvordan skal jeg si det? Hvordan skal jeg oppføre meg? Hvordan vil legen tolke det jeg sier? Er redd for at legen vil tro jeg bare har en "dårlig periode". At jeg ikke får fram hvor mørke tankene mine faktisk er, hvor mørkt jeg ser på livet. Hvor sårt jeg faktisk trenger hjelp.

Er det noen som kan/vil fortelle om deres erfaring om det, evt. gi noen råd? Bare etterliannet.
Avatar

Re: Råd og hjelp, takk..

nov 23 2016 - 01:36
Hei!
Jeg kjenner så veldig igjen alt du skriver!
Men legen er der for deg. Han eller hun har pliktet seg til å hjelpe deg uansett om det er forkjølelse, angst eller depresjon.
Min første lege ble faktisk veldig takknemlig, for de er som folk flest. De vil jo se at det går bra med deg.
Du trenger ikke si mye, ikke tenk så mye på det. Jeg tror jeg bare sa " nå er det helt svart. Jeg er redd for egen sikkerhet og keg vet ikke hva jeg skal gjøre".
De har så mye erfaring (som regel) så de vet hva de skal gjøre. Når jeg sliter med å gå ut døren, får jeg ta konsultasjon over telefon, det kan du også spørre om etter første besøket.
Det kan være lange ventelister på behandlingsteder og til psykologer, så prøv så godt du kan å komme deg dit snart.
Leger er vant til å se og høre mye rart, så du vil nok bli tatt seriøst uten å bli sett ned på. Det har hvertfall jeg aldri opplevd. Ønsker deg masse masse lykke til!
Avatar

Be om hjelp

nov 23 2016 - 15:10
Jeg kjenner meg igjen i dine tanker.
Når ting er helt mørkt, i perioder eller over lengre tid, trenger man hjelp, og det er hjelp å få.
Selv gikk jeg til fastlegen og sa noe sånt som at alt er mørkt og vanskelig. Jeg hadde fått andre plager som jeg også nevnte. Jeg er så glad for at jeg gikk til legen, og fikk hjelp der og ble henvist til spesialister, psykolog og psykiater.
Det er viktig å få snakket med noen du stoler på, om dette, familie eller nær venn. Jeg anbefaler å åpne deg for en eller flere du stoler på.
Vi tror nok vi kanskje er blant noen få med slike problemer, men mange har det på en lignende måte. Så det er masse erfaring å høste av.
Så jeg håper for din del at du oppsøker legen din. Hvis det er noe de har erfaring med, er det nettopp pasienter med psykiske problemer.
Selv er jeg ikke frisk, men får hjelp slik at ting går bedre.
Lykke til!
Avatar

Re: Råd og hjelp, takk..

nov 23 2016 - 16:11
Stolthet kan være vanskelig å svelge. Men dette er en helt vanlig hverdagslig ting som er like vanlig som alt annet. Om du går til legen med fotsopp eller depresjon - tror jeg legen syns det er mer ekkelt med fotsopp. For å sette det litt på spissen. ;)

Men jeg husker selv første gang jeg krøp til korset for over 10 år siden, jeg var usikker, redd og uvitende om hva dette var for noe. Men det er betryggende og godt å dele det med noen, og det er lurt å snakke med fastlegen din så tidlig som mulig. Hvis du har en nær venn eller familiemedlem kan du også ta med en person til legen om du ønsker det.

Så er det verd å nevne at mange av de tankene du sitter på er også en del av sykdomsbildet til det å ha depresjon, og selv om et oppleves reelt og ekte for deg - disse tankene. Så vil ikke omgivelsene rundt deg tenke det samme - så det å klare å overvinne disse følelsene, og si til deg selv at dette er bare sykdommen som snakker. Kan hjelpe deg litt på vei.
Avatar

Re: Råd og hjelp, takk..

nov 23 2016 - 17:19
Tusen takk alle sammen!! Wow, dette ga meg et stort "hjelpende kick". Setter stor pris på svarene!

Håper dere får/har en bra dag, fininger!
Til forsiden