Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Psykolog eller ikke?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Psykolog eller ikke?

sep 24 2017 - 22:40
Vel, jeg er en jente på 15 år og har vært deprimert i noen år nå. Jeg har gått gjennom selvmordstanker, anfall, selvskading, har også prøvd å ta livet mitt en gang (noe jeg da ikke klarte, dessverre). Meste parten av depresjonstida har det vært sånn at jeg har gråti og sett så på depresjons quotes, men i første halvdel av 2017 var jeg egt bare utkjørt. Jeg orket ingenting, ville ikke ut av senga om morgenen (noe som aldri hadde vært et problem tidligere, siden depresjonen kom vanligvis seinere på dagen). Jeg orket ikke å kutte meg eller gråte. Jeg ville bare sovne og dø. Det var da hittil den verste delen av depresjonen.

Når sommeren kom begynte jeg å bli bedre. Mye bedre. En annen type bedre enn når jeg bare hadde gode perioder. Jeg trodde jeg var på bedringens vei. Men så ble ting mye verre ganske fort. Nå sitter jeg her og vil bare dø (igjen). Jeg vil ikke ta livet mitt, men jeg vil ikke leve heller.
Jeg ser ingen grunn til å fortsette å leve. Jeg vil ha familie og alt det der, men det er ikke ett "must". I tillegg til dette så har jeg kutta nå meg etter å ha klart meg uten å gjøre det på et halvt år.

Okai, til poenget..
Jeg vurderer å gå til psykolog, men har hatt en dårlig opplevelse tidligere med at psykologen snakka om feil ting og lo av noe av det jeg sleit med mest. I tillegg så vil jeg ikke at den skal si noe videre til foreldrene mine, men siden jeg er under 16 så tror jeg psykologen må.

Er det mulig å snakke med psykolog uten at foreldrene må vite det evt at de får vite hva vi snakker om? Vil ikke snakke med noen andre enn psykolog.. Prøvd fastlege, helsesøster, lærere, venner, familie osv.

(Vil ikke høre noe om at foreldrene burde vite det og at det kanskje blir bedre hvis de får vite sånt. Er et litt annerledes tilfelle, fordi vi ikke har et bra forhold, det er også noe av det jeg trenger å snakke om)
Avatar

Hei!

sep 24 2017 - 23:04
Skjønner deg veldig godt!
Jeg er 17 år (jente), har vært ganske deprimert til tider.

Jeg syntes du burde prøve å snakke med en psykolog. Det kan hjelpe MYE å bare få sortert tankene litt. Selvom du har dårlige erfaringer med psykologer tidligere, så finnes det heldigvis mange andre. Funker det ikke så kanskje du kan snakke med helsesøster?

Send meg gjerne melding hvis du vil snakke! En god klem til deg!!
Avatar

Re: Psykolog eller ikke?

okt 3 2017 - 14:27
Hei Linn,

Jeg skjønner deg godt. Jeg gikk selv til psykolog på et tidspunkt i livet mitt der jeg gikk med selvmordstanker lik de du beskriver (ville egentlig ikke dø, men kunne ikke fatte vitsen med å leve). Den første psykologen jeg kom til fungerte ikke i det hele tatt. Jeg kjente ingen forståelse, ei heller var psykologen på en sånn måte at jeg følte meg trygg nok til å snakke. Sluttet etter en gang. Den neste var en helt annen person, og det gjorde forskjellen.
Uansett - det aller aller viktigste er å finne noen du kjenner deg trygg på som du kan snakke med. For alt du vet kan det vise seg bli vel så viktig som å gå til psykolog.
Ønsker deg alt godt, og jeg er helt sikker på at du kommer gjennom dette på aller beste vis. Du er utrolig mye sterkere enn du av og til kjenner deg!
Avatar

Hei

okt 24 2017 - 05:24
Du burde hatt noen å prate med som du har tillit til

Være kreativ so male tegne skrive osv
Avatar

Psykolog

sep 7 2022 - 00:34
Psykologen har taushetsplikt. Jeg startet hos BUP når jeg var 14 år og psykologen fortalte aldri mine foreldre om hva jeg snakket om i terapi. Du bestemmer selv om psykologen din skal dele noe med foreldrene dine. Du kan lese om dette her:
https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/rettigheter-i-psykisk-helsevern-for-deg-under-16-ar/Rettigheter%20i%20psykisk%20helsevern%20for%20deg%20under%2016%20%C3%A5r.pdf/_/attachment/inline/bb8e21af-d5e6-4b75-88cf-3f35e1488117:a098b916f420374098c7736056e52fabb0396607/Rettigheter%20i%20psykisk%20helsevern%20for%20deg%20under%2016%20%C3%A5r.pdf

Så, angående det å gå til psykolog. Som sagt ble jeg henvist til BUP når jeg var i tidlig tenårene. Å snakke med en psykolog kan være til stor hjelp. Den vanligste behandlingsformen er kognitiv samtaleterapi hvor du lærer hvordan tanker, følelser og handling henger sammen, noe som er viktig i behandling for depresjon. Det å gå til psykolog og være i behandling er en egen prosess i seg selv, og det kan hende du i begynnelsen tenker at det ikke er noe poeng i å gå dit og at det ikke hjelper. Psykologen lærer deg verktøyene du kan bruke og du må selv ta de i bruk i det daglige. Den som gjør arbeidet er deg selv, psykologen er der for å veilede deg, hjelpe deg å forstå, støtte deg og lytte. Om du opplever at psykologen ler av deg eller ikke tar deg alvorlig, er det svært viktig at du sier ifra om dette! Er det noe du ikke er fornøyd med i behandlingen, så må du si ifra om det. Om du mener psykologen er ute å kjøre og ikke forstår deg, så sier du det rett ut, at du føler han ikke forstår deg. Dette kan hjelpe psykologen til å "se" deg bedre. Psykologer er ikke tankelesere, og selv om de har mye kunnskap om psykisk helse så er det ikke alt de automatisk klarer å plukke opp. Det at du kommuniserer dine problemer og tanker ufiltrert er kjempe viktig for resultatet av behandlingen. Ikke vær redd for å være brutalt ærlig, for det er nettopp det som kan hjelpe deg.

Jeg snakket åpent til psykologen min når jeg var under 16 år om familieproblemer og selvmordstanker. Foreldrene mine fikk aldri vite noe om det. Du kan være trygg på at psykologen ivaretar taushetsplikten sin. Det er du som skal i terapi, ikke foreldrene dine, og de har ingen rett til å blande seg i behandlingen din. Det er uheldig at du har opplevd at psykologen ler av noe du sier. Jeg har opplevd det selv, og ble ganske snurt når det skjedde, men har i ettertid tenkt at det kanskje var psykologens måte å "bryte isen" på og spe med galgenhumor. Ganske upassende naturligvis, for jeg skjønte det ikke der og da.

Forsøk psykolog igjen. Stenger du depresjonen inne vokser den seg bare større.
Til forsiden