Hei! Jeg har bipolar 1 samt en autoimmun sykdom. Jeg har store problemer med å håndtere situasjonen,er mine barn og samboer som gjør at jeg klamrer meg fast. Jeg har liten effekt av samtale med psyk og har avsluttet oppfølging. Er det noen her som er i samme situasjon? Jeg har sagt til meg selv at er det flere mørke en lyse dager så orker jeg ikke mer,det har nå vært dårlige dager siden oktober i fjor. Det tærer ikke bare på meg. Det er trist at det ikd er aksept for selvmord ved alvorlig sykdom. Hvorfor er det sånn? Har jo andre land hvor det er tillat med assistert selvmord. Det høres nok rart ut for mange,men er man i en vedvarende trykket situasjon så er det for meg en beroligende tanke,det er mitt valg.

Det å holde ut er det jævligste.Når vondt er så vondt men du er der hvor du har barn nå altså.Dine barn er avhengig av deg.Det er ikke rart det er beroligende tanke å tenke på at man vil ta livet sitt men et forskjell å tenke på det og gjøre noe.Det beste for deg rådet jeg kan gi er å kjempe og kjempe alt du kan fungerer ikke det ene så fungerer noe annet.Det må fins behandling som kan hjelpe deg litt ihvertfall.Du skrev det hjalp ikke og at du slutta da burde det vært andre alternativ for deg.

jeg har også barn
en overlege ved lier sykehus sa en gang til meg
det vil aldri være det beste for dine barn å bli forlatt
det fikk meg til å tenke litt
håper du finner styrke til å fortsette
ellers vil det være veldig trist
gjør du noe rammer det ikke bare deg
man tenker ofte det er best men
vel les også innlegg fra mrsfreak
jeg heier på deg ;)