Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

På innsiden av mitt tempel

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

På innsiden av mitt tempel

okt 1 2017 - 19:08
Hei,
Jeg skal ta deg med en tur inn i hodet mitt. Inn i det som fatktisk er min verden.

Jeg er en mann i begynnelsen av 30 årene,
jobber i et konkuransesutsattfelt og muligens ser jeg fremgangsrik ut og godt ut fra utsiden, men på innsiden kjenner jeg meg ofte
trist, nummen, ufokusert, tung - jeg antar du kan si deprimert, men jeg forsøker å la være å bruke det ordet.
Jeg bor alene i en sentrumsleilighet jeg selv eier. Jeg er singel.

Vi satt rundt bordet i går og spiste middag sammen hos en av mine bedre kamerater i byen hvor jeg bor. Vi var 8 stk, flere av de vil jeg kalle mine
kamerater, men de er i hovedsak venn av min kamerat (uten betydning forøvrig). Det som gikk gjennom hodet mitt denne kvelden var hvor utrolig
mye disse mennene hadde av kunnskap og hvor dyktige de var til å føre samtaler og hvor interessert og engasjert de var i temene de diskuterte.
Her dukket det opp mye triste og kritiske tanker som jeg kjenner igjen fra tidligere:

- De kan så mye mer en deg!
- De plukker opp og lærer seg ting så mye raskere en deg!
- Jeg har ikke noe å bidra med på dette omerådet og jeg er skuffet over at jeg ikke har det - dette er mitt omeråde og jeg kan ikke noe om dette lengre.
- Er det virkelig at jeg er her - er ikke dette bare et mareritt? Når skal jeg få fri fra dette helvete? Jeg orker ikke mer..
- Jeg ønsker å dø - det vil være mye bedre å dø enn å kjenne på disse smertene! (Jeg har en solid karriære når det gjelder å være deprimert og har
tatt flere mastergrader innenfor emnet)..

jeg har vel vært alt for opptatt med å kjempe imot de utallige depresjonsbølgene som har slått innover meg de siste årene...
Tristhet og følelsen av å se båten gå i horisonten og at jeg står igjen på kaia mens de andre tilsynelatende fortsatter ferden videre, jeg uten driv og
energi til å følge etter og blir bare stående å se på at gapet blir større og større. Det er allerede uangripelig stort.

Dette er ikke ukjent for meg, det startet for lenge siden. Jeg var utenfor fra første dag på barneskolen og hadde utfordringer med å komme inn i klassemiljøet.
Iløpet av hele perioden på barneskolen fikk jeg en god kamerat, men til gjengeld flyttet foreldrene hans med ham på lasset i 3 klasse så da var jeg stort
sett alene. Tiden på skolen fikk jeg stort sett til å gå ved å tegne kryssedyller i kladdeboka mi. Jeg kan aldri huske at jeg virkelig gjorde en ordentlig
innsats og jeg var redd for å rekke opp hånden. Redd for å virke dum. Derfor forsøkte jeg heller ikke å gjøre en ordentlig innsats jeg tror jeg må ha vært
veldig kritisk til meg selv og sammenlignet meg allerede den gangen med mine medelever. Hvis jeg ikke klarte å lære meg noe like fort som de følte jeg meg
utrolig dårlig og som regel plukket de opp ting mye raskere en meg. Det var ihvertfall slik jeg selv tolket det.
I flere år tenkte jeg at jeg har blitt mobbet både på barneskolen og senere, men etter flere samtaler med psykiater kan jeg vel gå med på at en del av det
var min egen tendens til å trekke meg selv unna og isolere meg selv. En strategi jeg utviklet for å unngå å kjenne på følelsene som var overveldende av
avvisning, angst, frykt.

Livet mitt har ikke bare vært bekmørkt. Jeg har hatt flere lysglimt og gode perioder i livet mitt. Felles for de har i hovedsak vært de ganger
jeg har vært i en svært nær vennskapsrelasjon.
Det har skjedd noen få ganger til nå og felles for disse periodene er at de ikke har vart. Som regel har jeg blitt separert fra min
kamerat gjennom at de har
flyttet eller at jeg selv har flyttet - det var det som skjedde sist gang.
Jeg og denne kameraten holder fortsatt kontakt på telefon og her akkurat nå i kveld snakket vi sammen. Han var på og blid som vanlig - han er en fantastisk
mann, min venn. Han er kunnskapsrik, suksessfull og har et utrolig stort hjerte! Jeg ble kjent med ham da jeg jobbet og bodde i utlandet.
Jeg har aldri truffet noen som han her hjemme i Norge.

Jeg hadde tidligere i dag vært ute for å "blåse ut" av systemet. I morgen er det mandag og det betyr fullt kjør igjen. Jeg forsøkte å rydde ut giften
av hodet som jeg fikk sist kveld i selskapet hos min kamerat. Selv 3 timer tur ute i frisk natur med Tony Robins på øret fikk meg ikke til å føle meg klar
for å angripe uka! Da han ringte gikk systemet mitt med en gang i en slags respons hvor jeg kjente at alle musklene i kroppen trakk seg sammen og jeg ble anspent.
Jeg var ikke tilstede i det hele tatt og tankene mine danset rundt dette i hodet mens jeg snakket med ham:

- Han hører hvor lite energi jeg legger i ordene
- Jeg kjenner selv hvor kald jeg er - herregud jeg er så redd for at han hører dette og blir skuffet, jeg er så redd for at jeg ikke klarer å rette
opp dette og mister han!
- Jeg må høres ut som den tørreste fyren ever - hva kan jeg egentlig tilby når jeg er slik som nå?

Det er en voldsom smerte å kjenne at selv de tingene som egentlig skal gjøre meg frisk får meg til å freake ut fullstendig.. Det er det som er så vanskelig
med denne tilstanden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dette på beina lengre.. Jeg kjenner meg sliten...
Avatar

Uke 1 (fokus på å kontrollere min egen state)

okt 2 2017 - 19:08
I dag har jeg fokusert på hva jeg kan gjøre selv for å påvirke tilstanden min (staten min), Dette er basert på en genial kar med navnet Tony Robin.

Generelt kontrollerer vi staten vår (vår følelsesmessige tilstand) gjennom følgende:
- Biodynamikken: Kjemiske prosesser i kroppen - påvirkes av hva vi spiser og hvordan vi bruker kroppen vår
- Mental fokus: Styres av spørsmål vi jevnlig stiller oss selv (bevist og ubevist)


Eksempler på hva slags bruk av overnevnte som produserer følelsen av depresjon hos meg:
===========

Mentalt fokus:

Spørsmål jeg stiller meg:
- Hvorfor skjer dette alltid med meg?
- Hvorfor er alle flinkere en meg?
- Hvorfor får jeg det aldri til, mens andre alltid får det til?
- Hvordan ble de så flinke, mens jeg virker å være dummere en alle andre?

Biodynamikk:

Bruk av kroppen:
- Se ned og hode ned
- Snakke med lav og usikker stemme (lav energi)
- Snakke sakte med lav energi
- Dårlig kroppsholdning - f.eks skuldrene forrover
- Puster fort og grunnt (høyt oppe i brystkassen istedet for ned i magen)

Mat:
- Alkoholinntak
- Usunn mat



Eksempler på hva slags bruk av overnevnte som produserer følelsen av glede og entusiasme hos meg:
===========

Spørsmål jeg stiller meg:
- Hvem er glad i meg akkuratt nå?
- Hvem er jeg glad i akkurat nå?
- Hva er jeg takknemmelig for akkurat i dette øyeblikket? Hva kunne jeg vært takknemmelig for i dette øyeblikket?
- Hva er jeg stolt av i dette øyeblikket? Hva kunne jeg vært stolt av i dette øyeblikket?
- Hva kan jeg bidra med her og nå for å gi mest mulig verdi?
- Hva kan jeg fokusere på her ved denne situasjonen som er morsomt?
- Hva kan jeg lære av denne situasjonen her og nå og samtidig nyte prosessen?
- Hvor fantastisk vil jeg føle meg etter at jeg har gjort x?

Biodynamikk:

Bruk av kroppen:
- Solid kroppsholdning - skuldrene tilbake - hodet opp
- Bruker mørk stemme fra magen og snakker raskt
- Går fast og bestemt
- Puster skikkelig dypt ned i magen så ofte jeg klarer

Mat:
- Sunnt kosthold og spiser jevnlig for å unngå drop i blodsukkernivåer
- Drikke rent vann jevnt gjennom hele dagen

Avatar

Re: På innsiden av mitt tempel

okt 2 2017 - 21:30
Bra at du tar grep om livet ditt og aktivt forsøker å bli tilfreds og glad i livet. Tony Robbins er genial ja, men det er noen ting du bør være klar over, etter at jeg leste listen din over rådene du praktiserer:

Kroppsspråk, matinntak, fysisk aktivitet/trening og søvnmønster er typiske ting folk alltid nevner, fordi det er så konkrete ting å kunne jobbe med. Alle disse tingene påvirker energi-nivået ditt, men matinntaket og søvnmønsteret ditt påvirker i tillegg også den emosjonelle sensitiviteten din (hvor lett følelsene dine svinger). Men dette er også alt disse tingene kan bidra med. Og hvis du fokuserer for mye på slike ting, kan det gjøre deg verre/gjøre hele prosessen vanskeligere for deg; fordi det grunnleggende problemet ditt er tankene dine - ikke "biodynamikken" din.

Eksempel: Hvis du tror at du alltid må ha "det riktige" kroppsspråket, spise "den riktige" maten osv., kan det lett gjøre deg overfokusert på disse tingene, som dermed kan føre til negative tanker om deg selv hver gang du gjør feil/glemmer å gjøre det "riktig". Og siden tankene er det aller viktigste elementet her (ca. 80-90% betydning i forhold til alt det andre), så kan lett vinninga gå opp i spinninga hvis man overfokuserer på "biodynamikken".

Dessuten, hvis du har riktig tankesett så kan du være i godt humør helt uavhengig av hvordan kroppsspråk du har og hvor fysisk aktiv du er; og NESTEN helt uavhengig av hvilke stoffer (f.eks. hvilken mat) du inntar, samt søvnmønsteret ditt. Men energi-nivået ditt vil som sagt påvirkes litt av alle disse tingene uansett; men energi-nivå og humør er to forskjellige ting. Og for glede og depresjon er det humøret ditt som er relevant, og ikke energi-nivået ditt. Dessuten, når du er glad blir du naturlig litt mer energisk uansett.

Så, kort sagt: Fokuser på tankesettet ditt (f.eks. spørsmålene du skrev i listen din). Å ha "riktig biodynamikk" hjelper så lenge du ikke på noen måte føler at du absolutt "MÅ" ha det. Ha denne tilnærmingen til det: Det er fint om du får det til, men hvis du glemmer det eller dropper det, så er ikke det noe problem heller (inntil visse ekstreme ytterpunkter selvsagt; ikke gå f.eks. 3 dager uten søvn eller rus deg overdrevent - det blir å fremprovosere emosjonelt kaos). Det er uansett tankene som er den hovedsakelige kilden til glede og tilfredshet (og dermed eliminering av depresjon), så alt annet er så å si bare "støttehjul".
Til forsiden