Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Overveldende depresjon.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Overveldende depresjon.

feb 2 2022 - 02:20
Hei, har fått det så utrolig vondt og tungt nå som jeg egentlig skulle hatt det så godt. Har de siste årene blitt bonus far og fridd til mora. Jeg har slitt med angst og ocd i perioder k over tyve år nå, det har vært lange gode perioder og noen kortere episoder med drit innimellom. Men den siste måneden nå har vært helt krise. Jeg blir så usikker, får så dårlig selvtillit og så dyp depresjon at jeg kjenner det brenner under huden. På tross a de tidligere periodene jeg har hatt med angst, så har jeg aldri vært så deprimert. Graver meg ned i gamle, og vonde tanker om ting som har skjedd for tyve år siden. Og nå slo det meg rett i bakken. Nærmest som at jeg maner frem de tankene for å straffe meg selv på ett eller annet vis. Og det går sånn ut over hun jeg er sammen med også når jeg har det sånn.. for første gang i mitt liv så er jeg likegyldig til om jeg våkner i morgen eller ikke. Jeg prøvet å gå turer og just begynt å trene igjen. Men de siste ukene har vært tiltakende verre, og idag er det helt jævlig. Jeg skal prøve å få legetime i morgen, men det føles bare så uendelig vondt og tungt å komme igjennom det denne gangen. Jeg klarer ikke å sortere i tankene, det er bare fullstendig tankekjør og kaos. Har stått på Seroxat i en årrekke nå. Jeg jobber selv som terapeut i psykiatrien, men når det kommer til meg selv så klarer jeg bare ikke å fikse det.
Avatar

Re: Overveldende depresjon.

feb 2 2022 - 02:36
Takk!
Avatar

Re: overveldende depresjon

feb 2 2022 - 07:48
Føler med deg - føler så inni helvete med deg.
Og er glad du tar kontakt med fastlegen din - du må få hjelp til å sortere :)

Lykke til med dagen - og en øh-time håper jeg :)
Avatar

Tusen takk for støtte!

feb 2 2022 - 09:23
Setter veldig pris på støtten! Jeg vet ikke hva som gjør at det blir sånn nå, jeg har aldri hatt spesielt hjertesorg etter tidligere brudd. Jeg har bare gått videre på en måte, å så har jeg vært rask til å gå når ting blir vanskelig. Det er ikke et tema nå, selvfølgelig. Jeg har kjent dama i mange år, og vi var sammen i to tre år i slutten av tenårene. Var meg som gjorde det slutt da, trodde gresset var grønnere på den andre siden, det var det nok ikke. Men ja, en urolig sjel har jeg alltid vært. Mye tull med slåssing og rus eksperimentering i ungdommen, gikk litt vell langt. Men roet seg veldig greit av seg selv, med alderen. Alle sier at jeg er så fantastisk og flink og snill og grei, har hjerte for store og små. Men jeg kjenner det ikke selv, og nå har jeg bare lyst å brøle de i trynet og si at det går faen ikke bra.
Avatar

Kjenner meg igjen…

feb 2 2022 - 10:00
Ikke det med rus og tull, men kjenner meg igjen med å «bare gå videre når plan A ikke funker». Skilt med 2 små……. Det fikser jeg vel - og det gjorde jeg! Jeg har bare vendt ansiktet mot sola, aldri sørget særlig over tap - og gått videre…..
Jeg er godt likt av de fleste, en ressursperson osv osv.

Men har begynt å tvile så på meg selv - ER jeg noe i det hele tatt…..?
Avatar

Hvordan går det?

feb 2 2022 - 12:34
Har du fått deg en legetime?
Avatar

Hei og takk for innspill.

feb 2 2022 - 13:34
Ja har vært hos legen nå, fikk haste henvisning og oppfølging daglig frem til evt inntak i spesialisthelsetjenesten. Og «noe å sove på». Får håpe jeg får sove til natta og at jeg får hjelp til rydding i tanker. Ser ut som jeg må gå helt i dybden, face mine verste ting, ting som jeg egentlig trodde jeg var ferdig med. Men jeg har vertfall tatt kjapt tak i det nå, eskalert i et par ukers tid, for så å være helt krise de siste dagene. Det hadde jeg ikke gjort tidligere, jeg hadde brutt alle bånd og stukket
Avatar

Tusen takk!

feb 2 2022 - 14:03
Jeg setter veldig pris på støtten. Skal klare dette, få et litt mer stabilt følelsesregister. Er nok et snev av enkelte traumer og ubehandlede ting som jager meg i voksenlivet. Ble utsatt for endel mobbing oppigjennom, til jeg en dag plutselig ble 2 meter høy og fikk to gode kamerater som støttet meg i alt, og da begynte jeg å ta igjen, ta et oppgjør med de. Litt hevn egentlig, og så føltes det godt der og da, men det løste ingenting. Gjorde bare at jeg ikke passet inn noen steder egentlig. Ikke på skolen eller i meg selv. Og så har det som sagt gått litt over uten at jeg har tenkt på det , til jeg etterhvert i voksenlivet begynner med selvransakelse og anger. Og litt ekstensielt også, med hvem er jeg nå og hvorfor var jeg sånn da, og hvem er jeg liksom. Så baller det fort på seg:) Beklager, det blir litt lange innlegg, men det føles utrolig godt å få det ut, få satt ord på det, for første gang faktisk. Dette har jeg egentlig ikke snakket med noen om.
Avatar

Fantastisk

feb 2 2022 - 14:09
At du våger å skrive det ned her er fantastisk. Og at du har styrke til å innse at du må møte «demonene».
Jeg fikk brev fra DPS idag - innen 28.03. får jeg innkalling til en vurdering….. Bare å legge lokk på demonene inntil da - og langsomt visne innvendig. Alternativt begynne å tygge antidepressiva så legger de lokk på det for meg.

Pokker ta, men jeg er glad på dine vegne :)
Avatar

Å nei

feb 2 2022 - 15:38
Det er jo skikkelig synd at det det skal ta så lang tid, det er helt håpløst. Jeg kan ikke skjønne at psykiskhelse blir så nedprioritert i alt av budsjetter og føringer. Psykiskhelse er den viktigste helsen vi har, ved siden av hjerte og lunger. Skrangler en av disse så går det ut over hele livet. Jeg heier på deg og! Du får bruke siden her og oss og lufte deg på hvis det hjelper. Et tips. Det står innen 28.03 får du innkalling, dvs at du er rettighetsvurdert og har «fått plass» på en måte. Hvis du har overskudd og føler at det er greit, så kan du begynne å ringe til dpsen du får innkalling til, å bare purre på de. Si at ventetiden gjør at du antakeligvis er betraktelig verre innen du kommer inn hvis du må vente så lenge bare for å få en dato som kan være enda lengre fram i tid. Dette er egentlig ikke å snike i køen, det er ofte det oppstår tid tilgjengelig for behandlere/utredere som ikke nødvendigvis blir brukt på andre pasienter. Slik at de plutselig ser at de kan få deg inn før. Ikke gå veien om vurderingsteamet, men ring rett til dps. Hvis ikke du har overskudd til det, så kan du få noen andre til å gjøre det for deg.
Avatar

Takk

feb 2 2022 - 16:41
Takk for heiarop og tips :) Du skjønner - jeg tror ikke de kan utrette mirakler. Jeg er LIVREDD for å gå inn på mine store sorger i livet for de kan ikke fikses. Så hvorfor lufte de liksom…..

Fristende å håpe å ikke våkne en dag. Trist, men sånn er det bare :)
Avatar

Vondt å høre

feb 2 2022 - 16:58
Det er så brutalt ærlig og vondt å høre! Det er forståelig at det kan føles sånn. Nå er jeg jo midt oppi det selv så jeg forstår deg, følelsene er overmannende og overveldende! uten å kjenne deg og vite hva du har opplevd, så har jeg uansett lyst til å ønske deg at du holder håpet, om ikke oppe, så vedlike, en stund til. Plutselig møter du den terapeuten som klaffer og den behandlingen som hjelper, hvertfall litt, så livet blir håndterbart og verdig på en måte. Uansett, heier på deg og håper du får fortgang i dps timen:)
Avatar

Takk :)

feb 2 2022 - 18:08
Takk - ukrutt forgår ikke så lett :)

Vi heier på hverandre :)
Avatar

Re: Overveldende depresjon.

feb 2 2022 - 18:20
Bit tenna sammen og hold ut! Det er i alle fall det systemet synes å si enkelte ganger. Men når du først er innenfor dørene på DPS, så går det kjappere.

Går det an å finne en person som kan lytte? Og eventuelt stille spørsmål ved snodige ting og unnvikelser? Sitter selv i dag og lurer veldig på "hvorfor" og skal vel ta noen turer i sinnets gruveganger etterhvert, men det blir neppe annet enn famling i mørke uten noen til å holde lykta.
Avatar

Smilende setter

feb 2 2022 - 18:31
Du har en god penn - DET skal du ha :)
Avatar

Hvorfor lufte

feb 3 2022 - 09:21
Jeg ville bare si en ting angående å si ting høyt. Selv om jeg vet at å snakke om ting ikke løser noen problemer, så kan det være veldig godt å si ting høyt. Det er ihvertfall min erfaring. Å dele vonde ting med noen som hører på det kan gjøre at det føles lettere etterpå.
Avatar

LøvetannAsfalt

feb 3 2022 - 19:30
Det er jeg enig i, det hjelper for meg og. Av og til hjelper det med en gang, og av og til må jeg si det flere ganger. Men jeg innser jo nå at jeg kanskje ikke har vært så god på det som jeg har trodd, jeg murer meg inn og går med ting alt for lenge. Så prøver å bli bedre på det:)
Avatar

Re: Overveldende depresjon.

nov 14 2022 - 05:20
Jeg tror ikke helt at noen som ikke har opplevd dette selv vet hvordan dette er eller hvordan det føles. Det er vel ikke alltid slik at tema som selvmord er et hat mot enn selv, og at det blir bedre for alle om man forsvinner. Det indre mørket kan bli overveldende. Jeg har aldri ønsket å dø, forsvinne ja, men ikke dø. Jeg strever med det å leve, det å fungere i hverdagen. Alt høres ut som sutring, og kan ofte bli oppfattet som et jag etter oppmerksomhet. Derfor snakker ikke jeg så ofte om dette, når tema er oppe ser jeg at det påvirker dem rundt meg. Selvmord er vanskelig å forstå, og det forstår jeg. Jeg strever med at ingen lytter når jeg først våger meg ut. Mine erfaringer rundt dette er at personer som enn nært, kanskje tar det personlig, at man føler skyld.
Til forsiden