Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne engang…

Jeg føler ikke jeg har vært til stede i min egen kropp på flere uker nå, men jeg er så lei av å grine. Det er så mange tanker i hodet at jeg klarer ikke å sortere de engang.

Jeg har aldri klart å holde det ryddig rundt meg, jeg har ikke hatt noe overskudd på 5-6 år, jeg klarer ikke gå ned i vekt eller ta vare på meg selv, venner klarer jeg ikke å holde kontakt med så de har jeg mistet, forholdet med typen er så godt som over, og jeg har ikke noe familie å lene meg på.

For 6 måneder siden flyttet vi langt vekk fra alle vi kjenner til et sted det ikke går verken busser eller tog. Jeg har ikke lappen, men samboer’n er sjåfør av yrke og vi fant ut at vi kunne leve på hans lønn en stund til jeg hadde fått tatt lappen og funnet meg en jobb. Nå har han prestert å miste lappen. Altså har han ingen jobb å gå til, ingen inntekt, kan ikke øvelseskjøre med meg så jeg får tatt lappen på 5 år, og vi sitter nå fanget sammen i et hus unna alle vi kjenner, med ei bikkja han ønsket seg men jeg ikke vil ha og han tar null ansvar for. Vi sover på hvert vårt soverom fordi han voldtar meg i «søvne», og han viser ingen interesse for å gjøre noe med det heller. Nå som han i tillegg går hjemme hele tiden blir det bare værre.

Jeg har ikke jobb, ingen penger, ikke lappen, en hund jeg ikke vil ha, ingen venner, ingen familie, og jeg liker ikke han jeg er sammen med lenger…

Jeg orker ikke mer! Jeg er så lei av å bare sitte på ræva og spise mens jeg synes synd på meg selv. Jeg har vurdert å slippe alle hemninger og gå i full breakdown så kanskje jeg blir lagt inn en plass, men kan ikke på grunn av bikkja. Hva får jeg gjort?

Ut i fra det du skriver, så bør du komme deg vekk fra denne personen og flytte til et mer sentralt sted med folk du kjenner i nærheten. Det er ikke rart om du blir deprimert under de omstendighetene, innerst inne så vet du sikkert at du vil få det bedre alene enn sammen med denne personen slik du selv beskriver det. Ja, hvis depresjonen gjør deg helt rådvill og apatisk, så følg rådet over og ring krisetelefonen, så kommer du i gang.

Ut i fra det du skriver, så bør du komme deg vekk fra denne personen og flytte til et mer sentralt sted med folk du kjenner i nærheten. Det er ikke rart om du blir deprimert under de omstendighetene, innerst inne så vet du sikkert at du vil få det bedre alene enn sammen med denne personen slik du selv beskriver det. Ja, hvis depresjonen gjør deg helt rådvill og apatisk, så følg rådet over og ring krisetelefonen, så kommer du i gang.