
Forfatter
Melding

Livetsom1996
Oppgitt og tom
feb 23 2021 - 19:11
Det siste har jeg kjent meg ferdig med alt; føler livet er stoppet opp, blitt en robot. Jobber på, fasaden min sier jeg har det perfekt, trener og drar på turer. Men sannheten er at jeg er piss lei av å stå opp, gjøre det samme greien vær dag, mens man ser alle andre rundt seg bli ferdig med studie . Skulle aldri tro jeg skulle si dette, men jeg er faktisk sjalu på de som sitter å sliter med eksamen, har ett studie å gå til. Etter 5 år med jobbing kan jeg søke med 23/5 regelen å jeg har dermed studiespesialisering, siden det kun var spansk eksamen jeg strøk på. Fjor sommer tenkte jeg, yeeess - endelig kan jeg søke på studier. Men nei, nå er snittet mitt for lavt. Så jeg kommer inn ingen plasser. Jeg ser liksom ingen lys i tunnelen. Jeg har strukket ut etter så mange hender nå, men det er ingen som vil hjelpe meg. Ingen som vil ta det ansvaret, selv jeg vet det er mitt ansvar. Men når jeg ikke vet hvor jeg skal begynne så er det så tungt. Ønsker jeg kunne fått tatt ett år på VGs å tatt opp norsk, engelsk og matte slik at jeg kunne fått opp snittet mitt. Men siden jeg er blitt så gammel er jeg ikke «verdig» nok til å få den hjelpen. Ser de har voksenopplæring for flyktingene som kommer inn i landet, og det syntes jeg er kjempebra - men hvor er den støtten for sånne som meg? Som har så veldig lyst.
Jeg har vedsiden av dette kjempet for å komme meg inn i Forsvaret, det var der drømmen startet. Jeg har vært inne i førstegangstjeneste og har en kjempebra tjenesteuttalelse og har fått hørt at jeg passer så bra der. Men etter endt tjeneste så må man søke videre, og der igjen stoppet teorien meg. Selv om jeg har bevist for de at den teorien om firkanter ikke beskriver meg som dum og at det ikke avgjør om man kan jobbe. Jeg har brukt så mye tid på å sende mailer, spørre de rette folka, fordi jeg vet man kan komme seg inn der uten teorien om man bare møter på rette person.
Jeg er ikke den smarteste i matte eller teoretisk, men jeg er ikke dum. Jeg funker veldig bra sosialt, praktiske ting så jobber jeg på som bare det. Har omsorg for folk, liker å glede andre og ta vare på mine nære og kjære. Men samfunnet har bestemt at hvis du ikke duger på høgskolen eller studerer så er du automatisk i underklassen, selv hvor mye man jobber på og prøver. Dette er det som holder meg våken om natten og gjør at jeg føler livet er meningsløst.

Sanneløgner
Re: Oppgitt og tom
feb 23 2021 - 22:10

Livetsom1996
sanneløgner
mars 1 2021 - 09:12