Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Oppbrukt, nedbrutt og lever på autopilot

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Oppbrukt, nedbrutt og lever på autopilot

juni 12 2023 - 13:19
Beklager for langt innlegg.

35år gammel mann på sør/vestlandet. Skilt 2 ganger, 3 barn som jeg elsker over alt på jord. Men etter å ha kjempet og kjempet og klort meg frem så er jeg lei... trøtt og lei.

Som 19åring treff jeg en jente. Og endte i et forhold. Et som skulle bli grusomt. Etter litt tid kom narsissisten i henen frem. Vold og psykis misbruk som startet i det små og økte. Slo meg på overarmene og sa "Du må tåle litt, du er jo mann"

Når jeg ikke var enig i en avgjørelse tok hun jentungen med seg, reiste til sin mor og sa hun skulle sørge for at jeg aldri fikk se henen igjen.

Jeg begynte å jobbe offshore. Plutselig ville hun på ferie eller kjøpe noe fint og fancy (selv om vi sparte til hus kjøp eller hus bygging) og tryglet for meg å ta en ekstra tur på jobb. Jeg reiste ut og etter 3 dager så hylte hun og skrek i telefonen at jeg ikke brydde meg om henne eller ungen. Og når jeg kom hjem så ville huset være tomt. Så nektet hun å svare på telefoner, meldinger... Jeg prøvte å kontakte med frokost , lusnj, pauser, kvelder. Jeg ringte mine foreldre og hennes men hun nektet å snakke med meg.... Og holdt på slik i en uke men passet alltid på å gjenoppta kontaken før jeg reiste hjem fra jobb.... Dette ødela meg ekstremt. En vennine giftet seg så da måtte jo hun også det, og overgår henne. Så det ble giftemål

Avslørte at hun var utro, og hun ble rasende. Det var min feil fordi jeg oppdaget det. Jeg kastet henne ut. Og det var lett å være etterpå klok å se hvordan hun behandlet meg, og vi ser ofte på andre og lurer på hvorfor de er sammen... Men å være der i situasjonen selv så er det ekstremt vanskelig å se.

Så startet 2 år med krig. 2 runder i barnevern, familievern. Hun satt og gråt å la ut på løgn på løgn. Og jeg måtte motbevise hennes påstander selv om hun hadde ingen bevis..... Jeg er ingen sint person, men dette var 2 år med mye følelser og ikke minst frustrasjon på å ikke bli hørt.... Alle hørte på den "stakkars dama" som bare gråt å var lei seg..... Hvordan jeg orket 2 runder på 2 år aner jeg ikke hvordan jeg fikk til.

Barnevernet brukte jobben min i mot meg, noe dem ikke har lov til osv osv.
Men etter 2 år så begynte løgnene hennes å rakne. Historiene hennes stemmte ikke lenger. Og ene dama på familievern kontoret begynte og stille kritiske spørsmål på historiene hennes og det raknet..... Så skulle jeg, barnet og mine foreldre på cruise.

Og hun mente plutselig på vi var alkoholikere og det som var. Men familie veilederen hadde vært på samme båt og sa det var kjempe opplevelse for barn med badeland. 2 dager før avreise sender eksen brev til fylkesmannen at jeg har tat barnet ulovlig ut fra skolen på ferie..... Jeg får brevet dagen før der fylkesmannen legger ned reiseforbud frem til det er dokumentert at dette er iorden... Alt for kort frist til å få fremvist at dette ikek stemmer og turen blir ikke noe av..... Den ble ikke dekket av noen reise forsikring heller....

Da ba veileder i familievern kontoret meg om å gå til rettsak. (Noe jeg har fryktet lenge for som far har man automatisk tapt i en rettsak)

Selv om jeg hadde masse bevis, og mors nye kjæreste hadde histore om vold og barnet var redd stefar.... så ble ordningen 50/50.... Og sitter her og barnet som ble konfirmert i fjor hater fortsatt stefar, og nekter å være hjemme alene med ham....


Jeg får ny kjæreste. Havner i et fantastisk forhold. Barne mitt har bedre kontakt med sin stemor enn med sin egen mor. Vi koser oss og har det gøy. Vi sliter litt økonomisk da oljekrisen traff og jeg sluttet offshore jobben da barnevernet brukte jobben i mot meg.

Vi lever på min inntekt i 4år, mens hun går på sosial stønad.
Hun blir gravid og vi gleder oss masse.

Hun har ikke jobbet så jeg får ikke pappa permisjon. (noe jeg ikke fikk med eldste barnet heller da mor ikke hadde jobbet nok)

1år og 1 døgn etter barnet er født, blir barn nr 2 født.

Jeg er lykkelig far til 3 barn. Det er hardt når jeg ikke har pappa perm. Jeg tar meg av all mating på nattestid slik at mor kan få hvile ut og holde ut mens jeg er på jobb. Begge barna ble matet med morsmelk erstatning. Jeg overtar barna når jeg kom hjem etter jobb slik at hun får hvile på ettermiddagen etter å ha hatt barna mens jeg var på jobb.

Siden mor ikke har jobb og går på nav så krever nav at barna skall gå fullt i barnehage slik at mor kan takke ja til en evnt jobb.
Barna starter i barnehage når dem har passert 1år.

Jeg står opp med barna, jeg kler dem (mor legger fram klær dagen før så vi slipper diskusjon om fars fargevalg på klær x) #fargeblind)
og jeg kjører dem begge i barnehagen mens eldste jenta sykler. På vinterstid så kjører jeg henne til skolen.

Jeg henter barna i barnehage etter jobb. Mor stod klar hjemme med middag.

Mor fikk seg jobb,noe som hjalp økonomisk. Vi hadde lvet på min inntekt på 440.000 i 4 år.

Hun går til legen og gråter til seg slanke operasjon. Sjalu på at min forrige eks hadde fått slankeoperasjon (selv om hun og jeg viste at det var noe hun fikk pga en helse sitausjon)

Hun får denne og forandringen i personligheten kom fort etter.... Ble veldig hard mot sitt stebarn, gjorde ingeting hjemme. Nå handlet det bare om å ta bilder av kroppen å legge ut på instagram. Syte over hvor fint alle andre hadde det hjemme på instagram.

Vi hadde planlagt bryllup, mye planlegging stå hei og forhåndsregler pga korona......
Vi giftet oss, (jeg som sa jeg aldri skulle gifte meg igjen, men jeg var så lykkelig i forholdet at jeg tenkte ja, det blir bare en gang til... for resten av livet.

3 uker etter bryllupet kom hun og sa hun angret, Hun følte hun bare var "husmor" og var lei det.... Jeg hadde alle oppgaver i huset untatt å brette klær. Hun har litt ocd så klær måtte brettes på et vis...... Jeg vasket, jeg ryddet, jeg lekte med barna. Jeg leverte og jeg hentet i barnehage.

8mnd etterpå ble det brudd, 2mnd etterpå flyttet hun inn med ny kjæreste. Samme uken som bruddet fikk jeg beskjed fra hennes kollegar at hun hadde et forhold til en annen kollega. Og hadde vært utro....

Vi gikk til familievern, der nektet hun 50/50 ordning. Hun som selv hadde forhatt min eks som nektet 50/50 og lovpriset i alle år at begge foreldre var like mye verdt og 50/50 var en selvfølge....

Nå var pipen en anne..... Jeg gikk med på mindre en 50/50 men krevte da at ingen av oss kunne flytte. Dette signerte hun på.....
Likevel meldte hun flytting....
Fikk beviser fra diskusjon med helsesøster at mor hadde informert barna om at de skulle flytte men ikke informert meg..... hun sier til helsesøster at hun VET hun har signert avtale som nekter flytting men tenker dette er til det beste.

Helsesøster, barenhage, familievern og familierådgiver anbefaler STERKT at barna ikke flytter.

Jeg gjør alt som jeg skal. Sewnder brev til fylkesmann med innsigleser og flytting og tar mor for retten. Får IKKE midlertidig forføyning på¨ flytting.... Rettsaken blir 5 dager før flytting....

Sakkyndig kom på besøk, og det var svært tydelig han hadde tatt mors parti allerede fra første setning.... "Etter samtale med mor så var hun så overrasket og lei seg for at jeg var så i mot flyttingen" Så rart sier jeg... Hun har jo selv signert en samværavtale der ingen av oss kan flytte..... Noe han benekter og spør om kopi av avtalen. Den får han.... Og svaret hans var: Det der kan hvem som helst ha skrevet på i ettertid" Men det var mors håndskrift.

Mor hadde tatt et nytt arke ogskrevet den siden av avtalen på nytt uten det innholdet..

Det ble avslørt i rettten og jeg hadde masse beviser. Når jeg avslørte at mor løy om flyttingen i retten så var hennes svar: "Det var med felles forståelse for at det var kun hvis man flyttet ut av fylket" ... noe som ikek er beskrevet noen plass....

Den nye barnehagen vitnet, samt den gamle barnehagen. Barne i ny barnehage hadde store problemer med å tilpasse seg. Den minste gråt, nektet å snakke med voksne eller små. Satt bare i et hjørne og gjememt seg. Tisset på seg 4-5 ganger daglig.

Mor påstod dette skjedde kun i min uke (50/50 ordning på dette tidspunket)
Men barnehagen bekreftet at det ikke var sant og skjedde uavhangig hvilke foreldre uke det var....

Rettens dom: KRitikk verdig av mor å ikke ha lyttet til alle anbefalinger, men flyttingen hadde allerede skjedd. samtidig fastsatte dem jule ferie og påskeferie motsatt av hva mitt eldste barn har..... Som ville bety at dem aldri skulle få feire jul/nyttår eller påske sammen... Noe dem hadde vært oppvokst med...

Jeg anket, og fikk avslag..... Dem mente søsken kontaken var godt ivaretatt...

Så min hverdag er opp kl 05:30. Vekke de to små. Mate dem, kjøre 3 mil til barnehage, og 3 mil tilbake på jobb. (På vinterstid hjem og hente levere eldste jenta på skole)

Etter jobb kjøre 3 mil til barnehage og hente og 3 mil hjem..... Er hjemme kl 17:10 hver dag. Og da skal middag på begynnes. Det skal lekes, kveldsmat, dusjing og lese bok.... Kl 20:00 da bør dem sove ellers er det for lite søvn i forhold til dagen etter.

På sommerstid står eldste barnet opp alene ( På det tidspunket er jeg i bilen på vei til barnahage) Spiser frokost alene. MAtpakken har jeg laget og ligger i kjøleskapet. Sykler på skolen.... Kommer hjem havl 3 etter skolen og må sitte alene hjemme til jeg er hjemme kl 17:00....

Alt dette mente retten og sakkyndig var uproblematisk tydeligvis...

Jeg satt i møter med barnehage, ny og gammel, familievern, familerådgiver og helsesøster og klaget min store nød og alle forstod hvorfor jeg var fortvilet og syntes ikke dette var rette løsning for ungene.... Men alle samtaler sluttet med "Huff jeg jeg forstår du syntes det er tungt, hvis du vil kan vi sette opp et nytt møte fo ny samtale" ....Fa¤n heller, jeg vil ikke ha sympati, jeg vil ha hjelp.... Hvorfor er det så mange som lytter til det jeg sier men ingen som "hører etter"... Ingen som reiser seg og sier detter er ikke greit....

Hadde dette vært motsatt der jeg som far hadde løyet i rettsak og til sakkyndig så hadde jeg knapt fått sett ungene med tilsyn 2 ganger i året... Mens mødre blir belønnet for slik oppførsel.... 85% av alle skilsmisser og samlivsbrudd så ender mor opp med hovedomsorgen.... og jeg NEKTER at det er fordi far ikke vil ha noe med barna sine å gjøre... Fedre er uten rettigheter.

Mor sendte inn til nav om barnebidrag... Hun sendte den føstra avtalen som var 40-60 ordning frem til en viss ddato der vi gikk over til 50/50.....

Jeg sokumenterer til nav at nei vi har hatt 50/50 siden den og den dato. Samt i retten er det dømt til 50/50....... Nav kontakter mor der hun sier at vi har blitt enig om ny avtale etter rettsaken og har 40/60 samvær.... selv om barnehage bekreftet at vi har 50/50 ordning... .

NAV sier dem kan ikke endre barnebidrag før begge parter har bekreftet at ordninger er 50/50 eller til det foreligger ny rettsak.....


På toppen av det hele har arbeidsgiver løyet til meg. Jeg ble lovet (har skriftlig avtale) om høyere stilling og høyere lønn da jeg fant ut jeg lå 150.000 lavere en neste ansatte på lista og jeg er den som har mest ansinitet i hele firmaet... Jeg er den enste som ble med over til det nye firmaet da det ble solgt.....

Jeg har jobbet hardt hele livet. jeg er flink med hender. Pusse opp, fikser biler. Hjulpet flyktniger fra ukraina med møbler, klær og leiligheter....

Men jeg er oppbrukt, sliten, og lei. Som far i et samlivsbrudd får man oppleve hvor lite verdt man er som menneske. Eneste fedre brukes til er barnebidrag...
Fedre er lengre nede på den sosiale rangstigen enn fyllikere og rusmibrukere.....

Hverdagen er grå, alle hobbyer, gleder er borte. Jakt og fiske var en stor lidenskap, finnes ingen glede i det lenger. Har ikek jaktet elllr fisket på 3år....

Uken uten barn har jeg reist på jobb oppdrag, men orker ikke det lenger. Jeg har ingenting å gå på. 35år, 3 barn, skilt 2 ganger og jobbet hardt hele livet og eneste man har igjen for det er knust økonomi, utbrent deprimert og ufattelig sliten...

Jeg har foreldre og bror som er glad i meg, og barna elsker meg og jeg elsker barna mine over alt.... Men jeg kan ikke flytte nærmere de små, for eldste barnet vil ikke flytte... Så jeg er låst....
Aldri råd til ferier mer... .

Startet på en leilighet i kjelleren på huset som er halv ferdig men siste 4 månedene har jeg ikke gjort noe. Jeg orker ikke. Alt husarbeid tas etter barna har lagt seg, klær og hus vask....

Følelsen av at samfunnet ønsker og jeg som far skal knuses er overveldene....
Jeg kan ikke ta valget med å flytte..... Men tanken frister å slutte å betale regninger.... la banken overta huset. Slutte å jobbe og bli nav sitt problem.

Jeg har aldri før forstått de som lever på nav. Ikke de som ønsker å jobbe men de som nyter å lever på nav... Ikke gjøre noen ting, ikke eie eller ha noen ting... Men nå frister det....

Ingen bekymringer over regninger, hus eller noe som helst. Så blir flyttingen nav sitt problem, å skaffe bolig til meg og 3 barn.....
klarer dem ikke det er det "liksom" ikke min feil....

Hvorfor stå opp hverdag og slite meg ihjel, for ører å leve av.... Uka uten barna lever jeg på nudler for å ha råd til å kjøpe skikkelig mat uka barna er her....

Nytt forhold er uaktuelt, ikke fordi jeg ikke stoler på noen lengre, ikke fordi jeg ikke har tid.... Men ingen.... absolutt ingen ser verdi i en mann som er skilt 2 ganger, som ikke har noe tid ene uken når barna er her.... Eller som har noe som helst økonomi til noe som helst...

Hvordan kommer man seg ut av dette? Kan man i hele tatt komme seg ut av dette?
Alt jeg har jobbet, kjempet for, hus, barn, samvær og tøffetider okonomisk opp igjennom så er det dette jeg sitter igjen med...

Jeg trodde jeg var langt nede, men jeg gleder meg alltid til barna kommer tilbake. Det er min store og eneste glede jeg har i livet...

Jeg har ikke snakket med noen om dette, om hvordan jeg sitter idet eller har det. Samtalene har alltid vært rundt barna..... Jeg har vært langt nede og trodde jeg skulle klare å holde meg på et "leveligt" nivå.... Men første uken i Juni i år fikk jeg se hvor langt ned man virkelig kan komme.....
DNA test på begge de minste barna, og minste barnet er ikke mitt....

Mor vet det mest sannsynlig ikke for da hadde hun tatt fra meg samværet med barnet...
Jeg har ikke sagt dette til noen andre. Og kommer heller ikke til å gjøre det.

De er mine barn, jeg var med på fødselen, jeg har skiftet bleier, matet, trøstet, lekt og kost meg med barna.... Det er mine, alle sammen.

Jeg sitter og har lyst å gi opp.... Ikke selvmord, jeg ønsker ikke å dø. Men ønsker å føle noe annet enn dette. Tanken om å bare drite i alt av hus og regninger--- bli det "søppelet" samfunnet vil jeg skal bli... sitte å råtne på nav, men i det minste ingen bekymringer... Har tid hele dagene å være med og foikusere på barna...


Jeg føler meg ikke hørt, ikke verdt noe, overveldet, overarbiedet, utbrent, opp brukt, utslitt, nedbrutt.... Og leter etter halmstrå for å fortsette hverdagen, beholde hus og hjem....

Dette ble langt, kronglete ,feil skrevet, fryktelig langt og rotete og det som verre er.... Men behovet for å lufte ut litt ble for stort.

Kan man i hele tatt komme videre i livet fra en slik sitausjon?
Avatar

Re: Oppbrukt, nedbrutt og lever på autopilot

juni 12 2023 - 14:20
Har lest hele innlegget ditt, det er fint at du blåser ut her! Det kan være av stor verdi for en å få uttrykke seg om sin situasjon. Du kan også prøve å ringe hjelpetjenesten her, får håpe du treffer et menneske som du opplever at du kan snakke med. Tror du kan gjøre det uten at det er noen begrensninger på f eks antall ganger.

Det eneste jeg kan si er at en gang vil denne situasjonen gå over, barna blir store og forsørger seg selv. Men det er jo noen år til.
Til forsiden