Det nærmer seg snart et nytt tiår, og jeg kjenner jeg gruer meg allerede. Det er fælt å si, men jeg føler det som om jeg ikke har gjort noe som helst annet i dette tiåret enn å lide å ha det vondt. Det har vært et fælt tiår med masse skuffelser, frustrasjoner og lidelser, og framtiden ser ikke så lys ut for min del. Lidelsene kommer aldri til å ta slutt; det kommer bare til å bli verre og verre.

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne nyte min ungdom og leve et vanlig liv som alle andre, men jeg ble født til et liv i ensomhet og lidelse. Ingenting kommer til å forandre seg, ingenting kommer til å bli bedre.

Hvis det er trøst mitt år ble alt annet enn jeg trodde.jeg hadde aldri i mitt liv trodd dette skulle komme men vet du hva jeg tror med det nye året kommer det til å gå bedre med personen som har en alvorlig sykdom.jeg sliter med mye psykiske lidelser fra tidlig av en jeg er glad i fikk den alvorlige sykdommen og månedene har gått til behandling og det kommer til å gå bra etterhvert så jeg bare venter og venter og vil månedene skal forsvinne.jeg må være ærlig å si at jeg trodde alltid ting kan ikke bli verre enn de er til jeg skjønte ting kan alltid alltid bli verre.så jeg skjønner godt hvordan du tenker men jeg må bare fortelle deg vi må bare holde ut for alt dreier seg om å holde ut.ensomhet og lidelse er forferdelig men hva med støttekontakt.kunne det vært noe for deg?jeg finner mye glede av å ha støttekontakt.dere kunne funnet på mye sammen og ensomheten hadde vært mindre da.Å slite psykisk føles som en evig krig og ofte selv om andre prøver å hjelpe det er ikke alltid folk forstår.ikke fordi de mener det vondt men fordi de ikke alltid klarer det.vi må bare holde ut selv om det er kjempe slitsomt og man er tappet for krefter og ja å slite psykisk føles som en evig krig.