Jeg har lenge slitt med sterk depresjon. Har 2 selvmord forsøk bak meg for ca 1 år siden. I går prøvde jeg på nytt. Var min mann som fant meg. Er dypt nede i dag både fordi jeg ikke klarte det og fordi jeg ser hvordan dette påvirker min mann. Jeg har også adhd og bruker medisin for begge diagnosene.

Jeg har verdens beste og mest tolmodigste mann som bare ønsker det beste for meg.

Vi har snakket masse i dag om det finnes alternativer til behandling for depresjon. Har hatt oppfølging hos dps I 1 år og går der fortsatt uten at jeg kan si at det har bedret situasjonen noe.

Er det noen her som har erfaring med annen behandling pga depresjon? Hadde også vert positivt om de hadde hatt erfaring med adhd.

Kan nevne at jeg også har gått fast til psykomotorisk fysioterapeut i over 1 år,går der fortsatt.

Vi er no kommet inn I ett spor der omtrent alt vi snakker om dreier seg om depresjon og adhd.

Er det noen som har erfaring med parterapi?

På forhånd takk for svar ????

Jeg fikk vondt av å lese innleget ditt... Jeg har slitt med depresjon av og på siden 2017 ihvertfall. Jeg gikk først til en gestalt terapeut, var veldig fornøyd med henne. Forskjellen der kontra en psykolog. En gestalt terapeut, føles mer ut som man snakker med en venn. De gir innspill/råd/erfaringer fra eget liv. Og graver ikke i barndommen og finner bare enda mer problemer. Som en psyokolg oftes gjør(min og andre erfaringer). De jobber mer med problemet som er her og nå. De bruker forskjellige metoder, som jeg syns virket veldig bra for meg. Da jeg trengte en virkelighetsoppfatning og faktisk klare å tenke annerledes på ting. Her i huset blir det ikke snakket noe om.. Blir bare påpeket hvor negativ og dårlig humør jeg er i.. Veldig heldig er du som har en kjæreste som er der for deg, og kan prate med alt om. Ønsker deg alt godt, og sender varme tanker! Liten ting;) Alt her i livet skjer for en grunn. Det har vært en grunn for du ikke har klart å tatt livet ditt. Det er fordi du har mer å gjøre på denne jorden. <3

Fint sagt Blueshadow<3
Meg og mi kan prate om alt sammen, også det vanskeligste. Vi setter av tid til å prate, men tar også de vanskelige tingene når de kommer. Så er det klart, når du har det så vanskelig som du har det, så er det ikke rart at det blir snakket mye om. Og det er nødvendig og viktig, så må man være obs på å komme ut av det sporet når ting blir bedre:) Jeg har hatt med meg samboeren min i en time når jeg var i behandling for noen år siden, og det var kjempe positivt. Det var ikke parterapi sånn sett, selv om det kanskje ble det i det lange løp:). Det var så godt for meg å få vist henne hva som rørte seg i meg, uten at jeg fortalte direkte til henne på en måte. At terapeuten spurte og forklarte meg ting, som hun så på fra siden på en måte, at hun bare observerte det. Og det var veldig godt og lærerikt for henne og! Min erfaring er bare positiv. Håper den blir det for deg og dere også:)

Hva er ketamin behandling ?
Har du erfaring selv med det?
Mvh