Jeg hadde i grunn tenkt å fortelle livshistorien min, men noen ganger er det bare "godt" å få ut det jeg tenker på nå.. Jeg er lei av livet. Jeg har ingen lyspunkter i livet og ønsker egentlig å avslutte det hele. Men jeg har samboer, jeg har familie og jeg ønsker ikke utsette disse for den smerten det eventuelt ville skape, vel det kan jo være det faktisk ble bedre uten meg. Er så ufattelig lei, er sliten..

Når jeg har slike tanker pleier jeg å holde fast ved nettopp hva det ville gjøre med de rundt meg. Spesielt samboeren min fordi han faktisk har valgt å leve sammen med meg, så da er det ganske sikkert at han ikke ville hatt det bedre om jeg valgte å avslutte livet mitt. Jeg tenker også på de det eventuelt vil gå utover i prosessen, for det er ikke til å unngå at noen på et eller annet tidspunkt må finne kroppen min, og det vil være en traumatisk opplevelse for hvem enn det måtte være. Også er det frykten for at jeg ikke skal lykkes, at jeg skal bli reddet, men at jeg da har ødelagt meg selv slik at livet bare blir enda vanskeligere.

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men ikke gi slipp på det du har som hindrer deg i å avslutte livet. Kvitt deg med alt som drar deg ned og hold fast ved det som ikke gjør det. Jeg håper du har noen som hjelper deg med å takle det.

Kjent på samme smerten mange ganger selv. Jeg tror svært mange opplever dette i løpet av livet. En skulle tro man har alle forutsetningene for å ha det godt, men likevel føler man seg på bunn. Kanskje man har oppnådd det en ønsket når man var yngre (selv om du er 21?). Hadde selv en skikkelig nedtur en stund etter jeg begynte å jobbe etter studiene. Er ferdig med alt av skole og jobber nå for det meste. Jobben var helt fantastisk, men etter hvert ble det mer en kilde for inntekt enn noe meningsfylt. Penger som jeg bruker på å leie en leilighet og mat for det meste. Jeg står tidlig opp, går på jobb, kommer hjem, ser litt på tv, lager middag og legger meg igjen. Dag etter dag. Etter hvert blir det meste bare et ork. Kjenner at livet ikke er noe meningsfylt og en blir likegyldig i forhold til det å leve og å dø.
Det er da jeg tror nye inntrykk og opplevelser av mestring er desto viktigere. Kanskje en ny hobby, nye venner, meld deg inn i en forening, idrettslag. Hva som helst. Bare ikke la livet gå sin gang.
Med ønske om alt godt, hilsen en ung mann med alt for mye livserfaring :)