Jeg har vært deprimert lenge, egentlig så lenge jeg kan huske. Jeg kan ikke huske sist jeg var ordentlig glad på ekte. har angst en del andre ting. I fjor sommer var da jeg knakk. Jeg falt i en dyp depresjon som jeg ikke har kommet meg ut av det enda.. Med et selvmordsforsøk og uhorvelig mange tanker. Jeg tenker hele tiden at jeg ikke er god nok og at jeg har mislyktes så mye her i livet at det nå er på tide å kaste inn håndkle. Hva er vitsen med å leve hvis man ikke har det bra? Jeg ønsker egentlig å bli bedre, men viljen min er egentlig ikke der. Jeg har lyst til å gi opp. Jeg er sliten. Vet ikke hvorfor jeg skriver, men mest kanskje fordi jeg bare vil lufte tankene litt.

Takk for at du luftet tankene dine.
Føler mye av det samme som du beskriver.
Noen positive ønsker og tanker men viljen og styrken borte,.. klart man er sliten.

Håper du finner glede i noe, om ikke så altfor lenge :)

Kjenner meg igjen i alt du skriver, bortsett fra selvmordsforsøket, heldigvis. Jeg har ikke turt å oppsøke hjelp, men føler jeg sitter og tipper på grensen. Går du til psykolog?

Hei
God dag.
Du kan klare dette.
Husk at du aldri må gi opp. Det er vanskeligere å kjempe enn det er å gi opp fordi når du gir opp så må du leve med skyldfølelsen av å ikke ha gjort nok eller engang forsøkt. Men når du får din vilje testet, så må du finne en måte å overkomme
all negativiteten. Forsøk litt mer, og litt enda mer. Du vil sakte innse at det ikke var så ille likevel. Begynn et sted....

Grip dagen -:)