Hva gjør dere når alt føles meningsløst?

Jeg føler at ingenting jeg gjør betyr noe, at min eksistens ikke betyr noe. Ingenting spiller noen rolle, alt er meningsløst. Når alt er så mørkt, klarer jeg ikke finne lyset, klarer ikke finne meining i ordene jeg skriver. Noen som har en super løsning på det som føles som et umulig problem?

Jeg har følt det sånn i mange mange år.. Har liksom gitt opp alt.. Det eneste som "hjelper" meg bittelitt, er å faktisk gå så dypt i det at jeg "ser" grunnen til at jeg faktisk ga opp og har det sånn.
Da kan jeg liksom endre litt synsvinkel..

De dagene hvor alt er helt mørkt, og hvis en har hatt dager der det er lyst, kan en stille seg selv et spørsmål: hva ville jeg sagt til meg selv/hva ville jeg gjort nå, hvis jeg hadde sett lyset?

Har du fortalt det til fastlegen din?
Gå i såfall og snakk med hen om det!

Det trengs mye tenkning på hva som virkelig gir mening her i livet. Så må det handles. En sakte prosess her. Skulle gjerne hatt en suprere løsning