Hei.

Jeg har slitt med angst, depresjon og i det hele tatt ustabil psyke i noen år. Har selv ment jeg kan ha bipolar 2, men har ikke fått en ferdig diagnose enda etter halvannet år hos dps. Symptomene mine har gitt meg enorme problemer med å være en god ektemann og far til mine 2 barn. Såpass vanskelig ble det at de nå bor en helt annen plass i landet enn meg.
I tillegg har jeg fått muntlig kjøreforbud, noe som passer meg dårlig da jeg finner bilkjøring terapeutisk.
Nå føler jeg at det omtrent tomt i meg. Dagene gir ingen mening lengre. Dagene bare går forbi.

Forstår deg så godt. Det første du må gjøre er å akseptere. Neivel så får du ikke kjøre bil akkurat nå, da må du finne noe annet som gir deg litt glede og lindring. Hva likte du å drive med før du begynte å slite psykisk? Prøv deg litt frem.

Hvor i landet bor du?

Likte og liker fortsatt godt å holde på med musikk. Ellers blir det mye tid foran tv-en. Gamer en del, men har mistet litt gnisten.

Bor i Bergen

Så bra at du har andre hobbyer også. Jeg har også lett for å havne foran tv eller annen type skjerm. Må være litt streng mot meg selv der, ellers hadde jeg nok grodd fast. Blir jeg sittende for lenge så kommer tankene og jeg blir deppa. Begynner fort å sammenligne meg selv med andre, hva de har oppnådd mens jeg ikke har klart det, at jeg har gått på trynet der de klarte seg helt fint. Giftige tanker. Man må også huske på de tingene som er bra, selv når alt kjennes meningsløst og mørkt.

Det kan heller ikke være lett å føle seg mislykket som far og mann. Jeg skal ikke spørre for mye her, da det nok sikkert er et sårt og privat tema for deg. Men jeg håper du får snakket ut om dette hos din behandler på DPS, eller har venner du kan betro deg til.

Uansett håper jeg du gir deg selv littegrann slækk, du er helt sikkert ikke en dårlig person. Jeg har selv fått livet mitt ødelagt til det punktet at jeg ikke fant mening i noen ting som helst, men jeg fikk det bedre. Sykdommen din gjør at ting blir vanskelig for deg akkurat nå, det er vanskelig å fungere optimalt. Bare det at du går i behandling er bevis nok på at du har ønsker om å bli bedre, både for deg selv og barna dine <3 Jeg håper du har folk rundt deg som forstår akkurat det. Det at du skriver inn her og deler tankene dine er et godt sted i riktig retning.

Takk for fine ord, det settes pris på. Jeg er heldig som får god oppfølging og har venner som i hvert fall forstår litt.

Håper det går bra med deg!:)