Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mulig suicidal...?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mulig suicidal...?

nov 3 2019 - 01:43
Hei.. jeg har over en lang periode nå blitt mer og mer deprimert å slitt med å finne vilje og motivasjon til å gå videre.

Det er ikke det at jeg vil dø direkte men det hadde ikke gjort noe om dere skjønner... Jeg har i de siste 4 årene hvert hjemme å ventet på at ting skal falle på plass.

Har vært innlagt på Norsk psykeriatisk sykehus 2 ganger og skal inn en tredje gang nå rett før jul for å finne ut hva som "feiler" meg.

Jeg vet ikke hva jeg forventer å skrive dette skal gjøre men vi får se.
Avatar

Re: Mulig suicidal...?

nov 3 2019 - 03:22
Er vel borti noe av det samme selv nå da. Har sliti litt de siste 3-4 åra selv.

Hvis jeg skal begynne forsiktig, så tror jeg mye dreier seg om menneskene man er født til. Foreldra mine har vært flinke til å kritisere meg hele livet sitt, men jeg har aldri fått mye ros. Uansett hvor hardt jeg har prøvd. I tillegg har mor vært flink til å legge sine bekymringer og problemer på meg. Så i mitt tilfelle er det veldig lett å analysere hvorfor jeg sliter litt. Har brukt alkohol til å prøve å gjøre meg litt mer happy, men har kuttet det ut nå etter en lei episode for ca 1 måned siden.

For å koke det ned, så tror jeg mye i livet har med hvilke mennesker man har rundt seg, da. Hvordan er det med deg? Har du støttende, rosende, genuine og ærlige mennesker rundt deg? Eller må du slåss for å bli forstått og akseptert?

Min erfaring med terapeuter og psykologer er at joda, de kan ha veldig god innsikt i det faglige, men de kan også dra det ut i det uendelige, og mangle fokus på det som pasienten føler er viktig å få ut. Jeg har prøvd å ta opp dette med mor og far veldig lenge, men alltid følt det har blitt avdreid og aldri tatt seriøst opp. Jeg lurer på om dette er en strategi de bruker for at pasienten ikke skal bli for tett knyttet til dem. Jeg synes dog dette er uetisk, for folk går ikke til behandlere for moro skyld.

Men uansett, du må bestemme selv.

Hva er det du savner i livet, for å gjøre deg happy? Begynn pent, begynn med små aktiviteter. Gå ut i byen, sitte på en benk, se mennesker passere forbi og venn deg til å se mennesker. Kanskje begynne å gå i badeland og treningssenter. Deretter kanskje invitere noen på kaffe på en café eller lignende. Og kanskje avdekke andre hobbyer du kunne tenke deg å prøve ut.

Nøkkelen er psykologi, og bygge positive vaner. Ikke la det negative få for mye fotfeste. For hvis en ikke prøver å ta grep og bygge noe positivt, så vil ofte det negative få fotfeste. Og være forsiktig med hvilke mennesker som får innpass i hodet sitt.

Ønsker deg i hvert fall alt det beste frem til hvis du skulle svare igjen :) Livet er godt, dyrk det gode, lag god mat, dusj daglig, ha på rene klær og sørg for å sove skikkelig godt.
Til forsiden