Er det mulig å fungere med sterk depresjon? Etter et liv med må man jo til slutt spørre. Du har tenkt på å gjøre slutt på deg selv 1000 ganger, og har ikke fått det til. Livet fortsetter nådeløst. Man mister troen på at det finnes løsninger. Lys på andre siden. Finnes det noe magisk tanketriks for å greie å ha et verdig liv med det her? Noen som har lyst til å tenke med meg?

Jeg lever med alvorlig depresjon. Men jeg fungerer veldig dårlig ute, har blitt en svingdørpasient som må gå inn og ut av psykiatrien. Man klarer ikke engang å ta vare på seg selv ved alvorlig depresjon, og det er kalt alvorlig for en god grunn. Så svaret er dessverre nei.

Som jeg trodde. Vet det jo inderlig godt selv, men man blir desperat etter svar. Jeg er på akkurat den terskelen hvor man spør seg om det er lettere å slutte å håpe på bedring. Jeg har anstrengt meg til de grader for å virke normal opp til det siste året. Du har ikke hatt hell med antidepressiva heller skjønner jeg?