Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mørkt igjen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mørkt igjen

okt 5 2015 - 22:15
Det er lenge siden jeg har lagt ut noe nå, men her er jeg igjen. Er i enda en mørk periode. Angsten ligger på utsiden og panikken i halsen. jeg blir nervøs av å bare gå på butikken. Konstant stresset. Folk på gata stresser meg, det å gå ut av huset stresser meg. Måtte klore meg på skolen idag for en to timers forelesning. Samtidig suger depresjonen alt det er av energi fra meg. Orker såvidt stå opp, klarer ikke spise, har alt for mye på skolen jeg såvidt orker å tenke på. Tørr fremdeles ikke søke hjelp. Jeg er så sliten. Så utrolig svak. Jeg orker bare ikke. Alt er bare galt. Jeg hater studiet mitt, jeg har ingen nære venner i bergen, jeg lovte megselv å oppsøke hjelp når jeg flyttet men jeg tørr ikke, jeg er så lei. Lei megselv og lei alle andre.
Avatar

Re: Mørkt igjen

okt 6 2015 - 10:36
Har vært der selv. Alt har vært låst inni meg, så lenge jeg kan huske. Trodde det skulle være slik. Angst, dystymi å depresjon ble en del av meg å jeg "tilpassa" meg. Helt til det ble for mye å jeg ikke greide mer. Møtte en slags vegg å mista kontrollen over meg selv. Det kom krypende over mange år, uten at jeg merket det nesten. Var iallefall ikke noe jeg kunne gjøre følte jeg. Men så kom jeg meg til en lege. Var utrolig hvordan det hjalp. Bare det å snakke med noen å få forklart hvordan ting henger sammen også i mitt hode.. ble henvist til en psykolog. Det ble et vendepungt.!
Avatar

Du MÅ søke hjelp

okt 6 2015 - 10:56
Å være alene med dette er umenneskelig. Det mener jeg i ordets ytterste forstand. Rent umenneskelig. Du fortjener ikke å ha det sånn. Har du en fastlege? Kan du ringe og fortelle hvordan du har det? Formelt sett skal slike henvendelser gå gjennom fastlegen, men jeg skjønner deg om du ikke klarer å ringe til legekontoret. Jeg prøvde i går, men legekontorene har sekretærer som siler samtaler, og det er et rent helvete å klare å være så tydelig som man må være. Jeg ga opp jeg, sa bare at det ikke var så viktig og så la jeg på. Da er det bedre å ringe til noen som kan psykisk helse. Jeg har funnet et telefonnummer til deg, det er til psykiatrisk akutteam i Bergen. Ring dette nummeret og si at du trenger hjelp, og vær tøff nok til å holde linja og lytt til det de har å si. Dette er ekstremt vanskelig, men EKSTREMT viktig! Kan du love meg at du gjør dette? Nummeret er 55338430. Jeg kommer til å sjekke innom her i dag for å se om du har svart.

Du fortjener å ha det bra, skjønner du.
Avatar

okt 6 2015 - 14:24
Jeg har håndtert dette siden 12 års alderen, nå er jeg 20. Jeg klarer bare ikke søke hjelp, klarer ikke snakke om det. Klarer bare ikke. Jeg har prøvd, men selv det minste steget legger meg i bakken. Det finnes liksom ikke et tilbud for deg når angsten for å søke hjelp er lammende. Det der akutt greiene er vel som å legge seg selv inn? Det vil jeg ikke. Det er ikke akutt. Det er aldri akutt. Jeg har ringt legevakten en gang fordi jeg satt en hel natt og fikk panikkanfall, og orket ikke mer etter to timer, men det er det nærmeste jeg har vært og jeg var full og jeg fikk bare beskjed om å puste.
Avatar

Re: Mørkt igjen

okt 6 2015 - 15:06
Kan noen ringe for deg? Klarer du å gå til en time og be om noen ringer og bestiller timen for deg? Ta kontakt med meg på pm om det kan være et alternativ.
Avatar

okt 6 2015 - 15:30
Jeg tror ikke jeg hadde turt å møte opp. Jeg blir helt lammet når det kommer til det, jeg klarer ikke snakke med venner om det engang. Det er bare en sperre med engang jeg prøver å gjøre noe mer enn å holde det til megselv. Det er så lite synlig i hverdagen, jeg fremstiller megselv som helt frisk og jeg har blitt utrolig flink til å svelge alle problemer med engang jeg går ut døra. Jeg tror det ligger i det at jeg ikke vil være syk, jeg har fortrengt det så lenge at det har blitt et helt eget kapittel.
Avatar

Re: Mørkt igjen

okt 6 2015 - 15:34
Om noen sender en bekymringsmelding da, og folk faktisk tropper opp på døra di og spør rett ut om ting er galt? Hva skjer da? Det er jo helt klart at du trenger hjelp, og en del av hjelpa er nok å faktisk godta at du trenger det. Komme over "klare sjøl"kneika.
Avatar

Re: Mørkt igjen

okt 6 2015 - 17:15
Da synes jeg du skal få noen andre til å ringe for deg, og så kommer de på døra di.
Avatar

okt 6 2015 - 19:44
Men det er jo på ingen måte så ille at noen trenger å komme her. Da kaster jeg bort deres tid og stjeler den fra andre som trenger den, samtidig er vel det kun når det trengs innleggelse, og det trengs ikke.

Jeg har klart så mye alene allerede. Har kommet over et anstrengt forhold til mat, selvskading, har sluttet å la problemene holde meg nede, låser meg ikke lenger inne i flere uker jeg tvinger meg selv ut. Det går som regel helt ok, men når det først ikke går greit så er jeg i bunnen av et mørkt hull med to knukkne ben. Men jeg håndterer det, jeg har håndtert det i snart 9 år. Jeg vil gjerne ha hjelp, men det går ikke. Det er umulig, jeg googlet alle mulighetene mine før jeg flyttet. Jeg skrev til og med et brev jeg tenkte å gi til legen men jeg fikk et panikk anfall og kasta opp bare av å lese driten.
Avatar

Re: Mørkt igjen

okt 6 2015 - 21:00
Det trenger ikke være så ille at innleggelse er neste. Man kan ringe den kommunale psykiatritjenesten og høre om de kan ta en prat med deg. Men det er ingen som kan tvinge deg til å ta i mot hjelp. Kanskje er ikke tiden riktig for deg nå.

Uansett håper jeg at det løser seg for deg så du kan få det lettere.
Avatar

.........

okt 6 2015 - 21:17
Det virker bare håpløst.. Jeg vil bare ha det greit.
Avatar

Re: Mørkt igjen

okt 6 2015 - 21:51
'vel, det blir neppe greit av seg selv, desverre...
Til forsiden