Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mistet livsgleden

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mistet livsgleden

jan 24 2021 - 17:16
Hei, jeg vet ikke hvordan jeg skal starte for å sette ord på følelsene mine. Jeg har aldri skrevet før eller innrømmet for noen ordentlig hva jeg føler på.
Jeg har gjennom hele livet slitt med mye forskjellig, både venner, ensomhet, selvbilde, dårlige forhold både fysisk og psykisk, og familie. Så det er ikke helt ukjente følelser jeg føler på nå, men det har vært ganske forsterket i det siste.
Jeg har stått på gjennom alle vanskeligheter og har klart å få meg både utdanning og jobb selv hvor ofte jeg har hatt lyst til å gi opp, så jeg vet jeg er sterk og klarer det jeg vil i livet. Problemet er at jeg nå har mistet helt ønsket om å ville noe i det hele tatt, jeg føler meg så langt nede og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Jeg har hatt hjemmekontor siden september i helt ny arbeidsplass, jeg møter hverken venner eller familie og føler heller ikke jeg har noen å møte. Jeg har venner jeg er glad i, men det gjør så vondt å alltid føle meg som sistevalget. De har vært flinke til å ta vare på hverandre gjennom den vanskelige koronatiden, men det er alltid jeg som må mase og ta initiativ hvis jeg ønsker kontakt med de. Jeg har prøvd å fortelle hva jeg føler på og hvorfor det gjør vondt, men jeg vet ikke helt om de ikke klarer å forstå eller om mine følelser ikke er så viktig for dem, for jeg har møtt null forståelse når jeg har prøvd å ta det opp. Jeg føler jeg har mistet all gnist, jeg orker ikke lenger måtte kjempe for å holde kontakt med de som liksom skal være mine venner, jeg ønsker ikke stå opp om morgenen, jeg klarer ikke gjennomføre de arbeidsoppgavene jeg skal på hjemmekontor fordi jeg ikke lenger har motivasjon eller energi. Jeg har ikke motivasjon eller energi til å gjennomføre trening, til å gå lengre turer men hunden min eller til noe som helst egentlig. Alt håp om at ting skal bli bedre føles så langt unna. Den siste tiden har jeg tenkt masse på hvordan jeg egentlig bare har lyst til å gi opp livet. Jeg ser ingen mening med det lenger, jeg klarer ikke se hva som er poenget med noe som helst. Jeg har vært i kontakt med helsetjenester opptil flere ganger fordi jeg har ønsket hjelp, så jeg står på venteliste for psykolog, men jeg er redd den ventelisten er alt for lang. Jeg ønsker jo å ta tak, jeg ønsker å finne tilbake livsgleden, men jeg har ingen energi til det. Jeg bruker alle mine krefter på å gjennomføre arbeidsdagen og har rett og slett ingenting igjen å gi etter det, det drar all energien ut av meg og gjør at jeg rett og slett ikke har krefter til å prøve å ta noe tak.
Egentlig det eneste jeg vil er å komme meg bort fra alt og alle, flytte til helt andre siden av landet og få en helt ny start. Kanskje det hadde hjulpet. Kanskje det hadde hjulpet å sykemelde meg for å kunne bruke den lille energien jeg har på å bli bedre, men jeg er så pliktoppfyllende at den tanken blir liksom helt uaktuell. Noe må gjøres, for jeg begynner å kjenne på at jeg snart har virkelig når bunn, jeg bare klarer ikke finne ut hva som blir riktig. Det å gi opp helt er den mest fristende tanken akkurat nå.
Avatar

Re: Mistet livsgleden

jan 24 2021 - 18:22
Jeg leste nylig et avisinnlegg der det ble påpekt hvor mye ordene vi bruker om både oss selv og andre egentlig betyr. Og i teksten din er det mange avslørende språkmønstre du kanskje ikke har blitt gjort oppmerksom på tidligere.

Du skriver innledningsvis: "Jeg har aldri skrevet før eller innrømmet for noen ordentlig hva jeg føler på." Begrepet _innrømme_ brukes vanligvis når man har gjort noe galt og dermed er skyldig i en urett. Ut fra det du skriver kan jeg ikke se at du har gjort noe galt, så hva er det da du er skyldig i, annet enn muligens å svikte deg selv?

På samme måte vil jeg utfordre deg på begrepet "pliktoppfyllende". Hva med den plikten du har ovenfor deg selv til å leve et så godt liv som mulig? Ligger det en spesifikk selvvalgt ideologi bak denne nedprioriteringen av egne behov, eller er det noen andre som har fortalt deg at det må være slik? I så fall: hvem er disse menneskene, og hvilken rett har de til å instruere deg om hvordan DITT liv skal leves?

Så lurer jeg litt på hva dine venner sier _helt konkret_ når du "møter null forståelse" som du skriver. Misforståelser kan veldig lett oppstå, spesielt når man ikke kan kommunisere på den måten man vanligvis gjør.

Nå har du ihvertfall fått et innspill du kan skrive ut og ta med til din første psykologtime. Skulle det bli helt krise kan du jo benytte deg av Livskrisehjelpen. Mange er ikke klar over verken at den fins eller hva som er poenget med den, men det ligger jo i ordet.
Avatar

Kjære deg!

jan 25 2021 - 17:46
Så utrolig vondt du må ha det inni deg, og så vondt det må være å ikke bli møtt slik man trenger og ønsker. ❤️

Jeg er veldig lei meg på dine vegne for at du har det sånn, for sånn skal det så absolutt ikke være. Det er så viktig å kunne være noens beste venn, noens førstevalg og ikke alltid være den som må ta kontakt for vennskap.

Du er hjertelig velkommen til å legge meg til og sende meg privatmelding her inne ❤️ du trenger ikke være alene med det vonde og ikke bli møtt slik man trenger å bli møtt i en slik sårbar og vanskelig situasjon ❤️

Du er sterk, det blir bra!

J25
Avatar

Kjære thea 1996

jan 26 2021 - 14:50
Jeg har lest innlegget ditt flere ganger. Hvordan innlegget kommer til å bli tolket avhenger av leseren . Du skriver om veldig sterke følelser som styrer over livet ditt og ifølge deg ser alt svart ut.
Fra min synsvinkel er innlegget positivt og ,til tross for at du selv ikke ser det. Men la meg forklare det me dine ord.
Du skrev følgende " Jeg har stått på gjennom alle vanskeligheter og har klart å få meg utdanning og jobb selv hvor ofte jeg har hatt lyst til å gi opp, så JEG VET JEG ER STERK OG KLARER DET JEG VIL I LIVET ".
" JEG HAR VÆRT I KONTAKT MED HELSETJENNESTER opptil flere ganger fordi JEG HAR ØNSKET HJELPj, så JEG STÅR PÅ VENTELISTE FOR PSYKOLOG, men jeg er redd den ventelisten er alt for lang. JEG ØNSKER JO Å TA TAK, jeg ønsker å finne tilbake livsgleden".
Skjønner du nå hva jeg mener ? Hvis du fokuserer på det som står skrevet med store bokstaver ( noe du selv skrev ) kommer du til å merke at du har gjort mye for deg selv og at du fortjener å få en ros for det. Jeg kan ikke si til deg hva du skal, må eller bør gjøre. Men jeg kan komme med noen spørsmål som du kan stille til deg selv (har hjulpet meg mye )

1) Hva har jeg lyst til?
2) Hva har jeg behov for ?
3) Hva trenger jeg ?

Og en ting til. Prøv å være egoistisk når du skal svare på dem. Tenk bare på deg selv og på ingen andre. Å svare ærlig på dem kan også være en måte å hjelpe til seg selv.
Avatar

Livsvalg

feb 8 2021 - 01:06
Har du tenkt tanken på å bytte jobb? Kanskje du trenger noen i livet ditt. Prøv forskjellige datingapps.
Til forsiden