Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Minutt for minutt føles håpløst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Minutt for minutt føles håpløst

jan 8 2017 - 14:15
Jeg trenger bare en utblåsing her, alt føles så forbanna håpløst. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom det neste minuttet. Tanken på timer gjør at jeg har lyst til å gi opp alt. Jeg klarer å gråte. Det gikk to år uten at jeg klarte det. Jeg gråt innvendig. Det er så fantastisk deilig å gråte, kjenne tårene renner nedover kinnene. Men det er ikke positivt at jeg klarer å gråte igjen. Jeg klarer ikke å stoppe. Det er vanskelig å dra på butikken, for jeg kan begynne å gråte overalt. Jeg vet ikke hvorfor jeg er lei meg. Jeg gråter over sorgen som aldri slipper. Sorgen jeg ikke vet hvor kommer fra. Det som alltid har vært der, og aldri vil slippe taket. Jeg klarer ikke lenger å være med venninner. Jeg klarer ikke lenger å jobbe. Men jeg jobber. Jeg er for redd for å dra til legen. Jeg ble sendt til en terapeut for noen måneder siden, men jeg dukket kun opp på en time. Jeg føler jeg har brukt opp sjansen min. Jeg føler jeg ikke har rett til å få hjelp, siden jeg misbrukte systemet. Jeg er redd for at legen min skal tro jeg ljuger. At hun ikke skal ta meg seriøst. Jeg er redd for å levere sykemeldingen til sjefen, for jeg er redd for hva alle skal tro. Jeg er redd for at de skal tro at jeg ikke er god nok i jobben min. Jeg er redd for at de skal finne ut at jeg alltid ljuger. Jeg er redd for å være mislykket, fordi mine søsken er narkomane. Jeg er redd for at jeg ikke klarer å stå opp mot forventningene til mamma. Jeg vil at hun skal ha et vellykket barn. Hun kan ikke vite at jeg er mislykket. Jeg klarer ikke å sitte stille. Jeg står og ser. Jeg går. Frem og tilbake. Uro. Uroen forsvinner aldri. Jeg får ikke sove. Forrige uke var jeg våken 3 døgn i strekk. Jeg ville ringe legen og be om hjelp, men jeg turte ikke. Det er ikke sikkert hun hadde trodd på meg. Jeg er redd for at hun skal tro jeg skal misbruke medisiner fordi mine brødre har gjort det. Jeg valgte å styrte en halv spritflaske i stedet. Jeg sovnet. I 4 timer. Så gikk det 1,5 døgn til. Jeg vil dø. Jeg klarer ikke å se at jeg noen gang vil glede meg over livet. Jeg har aldri gledet meg. Jeg har aldri følt at jeg har hatt det bra. Hva betyr det å ha det bra? Hvordan kan noen våkne og glede seg til dagen? Jeg våkner og gruer meg til timene. Så jævla mange timer. Så uendelig mange minutter, sekunder. Jeg vil ut at kroppen min. Jeg orker ikke å være fanget lenger.
Avatar

Re: Minutt ...

jan 9 2017 - 08:33
Kanskje fins der nokon som godtek deg som du er? Ikkje la deg knuse av kva andre vil tru.
Avatar

Hei

jan 10 2017 - 06:12
Det med å styrte så mye alkohol er ikke bra, sist jeg gjorde det i en sånn situasjon, prøvde jeg å ta livet av meg selv, kan ikke engang huske det, noen kom på besøk till meg og fant ytterdøra vid åpen, og jeg lå I sofaen min i fosterkniv og rista med en kniv I handa.
Sendte deg en melding, snakk till meg?
Til forsiden