Et helt liv har jeg holdt på en maske, det har alltid vært viktig at andre ikke skal se den virkelige meg. Men nå når jeg sitter her uførtygded og med voksne barn innser jeg at ingen vet hvem jeg egentlig er. Jeg er bare sliten og trett og føler meg misforstått av alle.

Hei.
Når jeg leser innlegget ditt, lurer jeg veldig på hvorfor du bærer rundt på en maske? Tanken som slår meg, er at hvorfor skal vi oppfattes som noe annet enn det vi er? Blir vi bedre likt da? Hvem er det vi lyver for? Alle andre eller oss selv? Det er jo ikke rart at andre misforstår deg, dersom du later som du er noen andre enn deg selv. Dette er ikke ment som kritikk, men noen tankevekkere om HVORFOR du holder på maska isteden for å vise ditt sanne jeg.
Håper du klarer å la maska falle, så andre kan bli kjent med den egentlige DEG. Lykke til!

Det er lettere å beskytte seg mot verden med maske da beskytter man seg selv.derfor fins folk som alltid smiler men kan være utrolig ulykkelige.det er jo noe i det du sier fonthine at det er best å være seg selv men samtidig flere mennesker kan se forskjellig på en og samme person.ingen mennesker er 100 prosent seg selv foran andre.det fins ikke.da hadde man følt seg invadert.