Etter mange år med diverse utfordringer både med barnas helse og sannsynligvis også delvis store utfordringer i ekteskapet, samt en bekymringslidelse som jeg har tenkt bare har vært en del av min naturlige væremåte, møtte jeg «veggen» for 4 år siden. Jeg har mistet all kraft, kroppen mangler energi og jeg kjenner ingen glede eller impulser til å gjøre noe som helst. Jeg bruker kun fornuften til alt som skal gjøres, men det er tungt og går tregt. Alle små valg er vanskelige å forholde seg til. Å tenke på hvordan det skal gå med ungdommene videre og min egen fremtid og økonomi kverner i hodet hele tiden. Det er alltid noe å bekymre seg over. Spiser sunt og holder meg i form, men det er på grunn av frykten for sykdom og tidlig død... Søvnen er dårlig, mye mareritt... Er sosial når andre tar kontakt, men føler overhodet ikke for å være sammen med andre. Er det noen som har vært/er på samme sted som har noen gode tips til å komme seg videre?