Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Livet generelt 2

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Livet generelt 2

juni 8 2017 - 12:45
*Jeg skrev et tidligere innlegg (01.06.2017) om hvordan jeg har det, dette er på en måte fortsettelsen på det.*

Hva skal man si? Jeg har aldri vært mer glad for å leve. Døden hadde et fast grep rundt min hals og jeg lirket meg sakte men sikkert ut av det. Men selv om jeg lurte Døden så har jeg falt ned i fra denne lykkerusen nå. Det er enklere å være Olaf nå, jeg føler at jeg har en fremtid og at livet er verdt å leve. Og så er det andre siden av meg...

I dag så skulle jeg hatt muntlig eksamen i fransk. Da jeg sto opp i dag så hadde jeg fremdeles ikke gjort noe som helst med oppgaven jeg ble tildelt i går. Det er nevneverdig at jeg ikke har klart å fokusere i det hele tatt på fransk som fag, bare fordi jeg har vært så deprimert. Familien min tror jeg fikk Markedsføring muntlig som eksamen og det de vet er at jeg fikk karakter 5 på eksamen.
Jeg har ingen problem med å lyve, stjele eller skade, men jeg har et problem med meg selv. Det ligger i at jeg har distansert meg fra mine egne følelser. Etter så mange år med ren dritt så har jeg overført alt jeg hadde av følelser til hat. Det var mer for at jeg skulle overleve og ha noe å returnere til. Jeg vet at et sted langt inne i meg så er det en boble av ren glede, kjærlighet og følelser. Men denne boblen er omringet av 9 år med hat. Tykke, tykke lag med rent hat.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Følelsen for å kutte meg selv er sterk, men samtidig så er følelsen for å ikke gjøre det like sterk. Jeg kommer til å anskaffe meg noe alkohol, mest for å stenge ute de følelsene som jeg har nå. For mange så fungerer det ikke å "drikke bort følelsene" men for meg så kommer jeg inn i en liten boble hvor alt er godt. Det er sikkert ikke sunt men det er bedre enn å anskaffe GHB eller hasj (begge får jeg tak i uten problemer). Jeg har aldri brukt noe tyngre enn hasj som jeg røykte to, tre ganger på ungdomskolen. Det i seg selv er jeg stolt av.

Altså faen, hva skal jeg gjøre for faen? Drikkinga mi kan jeg ikke fortsette med, jeg burde slutte å snuse og jeg er på god vei til å bli feit. Men jeg klarer ikke å bry meg. For første gang på 7 år har jeg ikke på meg en genser som dekker til armene mine. På begge armene er det gamle, nye og nesten ferske arr og sår. Jeg bryr meg ikke lenger om folk ikke liker å se at noen har det vondt. Fuck de som finner det ubehagelig.
Jeg er skrudd sammen slik at hvis noen ber meg dekke til armene så kan jeg garantere at den personen vil dra derifra meget usikker på deres helse og sikkerhet, om jeg ikke allerede har banka dritten ut av dem. Jeg har lyst til å bli lærer og det innebærer jo et plettfritt rulleblad, men alle kan droppe en anmeldelse med litt motivasjon.
Det jeg nå forteller om mitt kriminelle liv er noe som jeg ikke kommer til å fortelle noen som jeg kjenner, jeg har nok med det de allerede vet. Jeg er helt klar over at dette kan komme tilbake og "hjemsøke" meg senere og for å være helt ærlig så bryr jeg meg ikke lenger...
Avatar

Re: Livet generelt 2

juni 9 2017 - 05:54
Hvis du føler mye hat så har du en god grunn til det i dine øyne, så jeg klandrer deg ikke for det. Og jeg er enig i at du skal kunne gå/være slik du vil, med arr eller uten arr, uten at noen skal nekte deg det. Hvis alle i utgangspunktet var ute etter å akseptere andre mennesker for den de faktisk er - framfor å påtvinge dem sin egen oppfatning av hvordan et menneske liksom "skal" være; så hadde denne verdenen vært et mye bedre sted. Det ville i utgangspunktet vært en verden av frihet; ikke "regler" (unntatt hvis liv står på spill, eller lignende ting, selvfølgelig). Go, go selvstendighet!

Når det gjelder å være hatefull, så gir ikke det deg et lykkelig og tilfreds liv. Det kan gi deg et overkommelig liv hvor du overlever - men du føler deg ikke ordentlig glad når du hater, sammenlignet med den gleden du får når du elsker.

Så hvis du ønsker å bli kvitt hatet ditt, regner jeg med at det kan ta litt tid for deg siden du har hatt så mange negative erfaringer. Men det går hvert fall uansett ut på å se det gode i verden, og å vektlegge det gode framfor alt det dårlige i verden.
Jeg har selv opplevd vonde og urettferdige ting som lett kunne gjort meg hatefull ovenfor enkelte mennesker her i verden - og til en viss grad ble jeg også det. Men jeg har alltid klart å "samle meg igjen" etter en viss tid, ved å bevisst vektlegge alle de gode tingene som jeg virkelig verdsetter her i verden; og det har medført at jeg ikke bærer med meg noe særlig sinne, sammenlignet med hvor mye sinne jeg egentlig hadde hatt "rett til" å bære med meg.

Men for at denne metoden skal fungere, må man ha noe positivt å kunne vektlegge i det hele tatt - samt at man må være interessert i å se det positive ved ting.

Hvis for eksempel en afrikaner dreper moren din, og året etter dreper en annen afrikaner broren din, så er det da vanskelig å ikke bli hatefull mot alle afrikanere (altså rasist) - fordi ondskap og grusomhet er det eneste inntrykket du da har fått av afrikanere.

Men hvis vi isteden tenker oss det nøyaktig samme scenarioet - bare at du denne gangen har en venneflokk full av afrikanere; så vil du denne gangen se på de 2 afrikanerne som drepte moren og broren din, som et unntak, og ikke som en mal for alle afrikanere. Dermed ville du da fortsatt vært glad i afrikanere generelt, istedenfor å hate afrikanere generelt.

Det er det samme konseptet som gjelder for alle former for hat. Let etter de positive tingene og prøv å se mulighetene. Glede/kjærlighet består kun av en positiv oppfatning, så hvis du klarer å virkelig se det positive og mulighetene vedrørende ting, så kan du forbli hatfri så lenge du klarer å holde det fokuset.
(Men hvor vanskelig det er å gjøre dette i praksis varierer selvfølgelig fra person til person, siden det avhenger av ens personlige livserfaringer/bagasje i livet.)

Du husker sikkert det gamle uttrykket, "Hat avler hat. Kjærlighet avler kjærlighet." Det er sant.
Til forsiden