Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Livet generelt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Livet generelt

juni 1 2017 - 14:48
*Igjennom hele innlegget mitt blir jeg å erstatte flere navn med pseudonymer*

Så jeg har ikke levd noe enkelt liv, tror jeg iallefall. Siden jeg ikke vet hvor jeg skal begynne så begynner jeg hvor det startet. Jeg kan allerede si at dette blir sikkert et jævlig langt innlegg.


Barneskolen

Helt siden jeg begynte i første klasse har jeg ikke vært en fredelig gutt. Fra første til fjerde klasse så var det kontinuerlig trøbbel med elever og lærere. Dette var før jeg forsto hva konsekvensene av mine handlinger var og ble senere.

I starten av femteklasse så var det en mindre hendelse hvor jeg banket en elev. Denne eleven var svakere enn meg, så en annen elev gikk til hans beskyttelse og stoppet meg. Jeg likte ikke dette. Så mitt svar til denne motstanden var å kaste en relativt stor stein i hodet på eleven som stoppet meg. Denne steinen ble kastet etter friminuttet når hele trinnet var samlet. Dette førte til at jeg ble hatet av nesten alle og hadde ingen venner igjennom hele femteklasse, noe som har påvirket meg mer enn jeg ønsker. Min løsning på dette var å skaffe meg noen venner som var et år yngre enn meg (fjerdeklasse). Jeg så det som en nødvendighet, men skammet meg over det (noe jeg gjør litt den dag i dag). Det at jeg påførte en medelev større skade har aldri brydd meg, men min desperasjon som en konsekvens av det.

Jeg var en speider i noen år. I Speideren så var det en annen speider som virkelig hatet meg av hele hans hjerte. Det gjorde ikke mine år noe lettere av at han var sønnen til lederen av Speideren. Min siste tur med Speideren (en helg) var hvor han køddet med meg for siste gang. Han hadde plaget meg siden vi ankom om hvordan jeg pulte med aper, det gikk meg skikkelig på nervene. Da det begynte å bli natt så samlet vi speidere oss rundt bålet og slappet av (han satt fremdeles og sang om hvordan jeg pulte aper). Så plutselig sprakk det for meg, jeg kasta meg på han med slag i ansiktet og et brøl. Tiltross for at han var to år eldre enn meg så fikk han skikkelig bank før jeg ble stanset av andre speidere.
Etter en stund så returnerte jeg til bålet, denne gangen med andre intensjoner. Jeg hadde returnert til teltet mitt og hentet kniven. Jeg begynte å true han om hva jeg skulle gjøre om han fortsatte å plage meg. Denne gangen kom de voksne. De holdt avstand, jeg hadde tross alt en kniv og var ikke gammel (jeg visste ikke hva konsekvensene av mine handlinger kunne bli). Dette førte til at jeg måtte sove i teltet til lederen, hver gang jeg tenker på det teltet så blir jeg enormt sint og deprimert. Jeg vet ikke hva som skjedde den natten mellom meg og lederen, men jeg tror ikke det var bra. Jeg kommer en dag til å konfrontere han med det.

Så var femteklasse over. Folk begynte å tilgi meg og jeg fant meg noen venner på min alder i sjetteklasse, noe som virkelig hjalp meg. Sjetteklasse gikk fint, lite trøbbel og mye sosialt. Det er etter sjetteklasse at alt begynner å bli verre.
I starten av syvende så leser jeg en artikkel om selvskading, noe som senere redder meg ifra selvmord ved flere anledninger. Syvendeklasse er også det året rektoren og noen lærere begynner sin jakt på meg og min lille gjeng med venner (rundt 3 stykker). Den ene læreren som var verst blir å få Tor som kallenavn i historiene mine.
Igjennom hele syvendeklasse så er det: inn og ut av rektors kontor, hard behandling fra lærere, fysisk vold fra lærere, trøbbel hjemme, daglig selvskading, lite depresjon (alt var sinne og hat for meg) og mer. Syvendeklasse er mitt beste og verste år i løpet av mitt liv, jeg har masse gode minner og enda flere dårlige minner. I løpet av denne perioden så er det to episoder som er viktig for hvem jeg er i dag.
Den første var hvor jeg hadde banket en medelev blå og gul. Husker ikke hva han gjorde men det fikk meg sint. Som respons på dette så slo Tor meg og dro meg etter hetta på genseren min til rektor, i den grad at jeg ble bare slepende på hælene bak han. Tor forklarte rektor hva jeg hadde gjort. Og tiltross for at jeg prøvde å si hva han hadde gjort så var det bare jeg som måtte sitte igjen for det (vi var ferdig klokken 13:00, jeg satt der til 16:00 da min mor kom og hentet meg). Man kan si at hun ikke var imponert med meg for hva jeg hadde gjort.
I den andre episoden så ventet jeg på en venn etter at han var ferdig med gym timen sin (siste time). Smart som jeg var så glemte jeg at Tor var gym læreren, i tillegg så sto jeg å sjonglerte på et balltre som jeg hadde plukka opp på vei til gym garderoben. Balltreet var mer for å ha noe å gjøre mens jeg ventet, jeg var ikke ute etter trøbbel. Tor ser meg selvfølgelig stå i døra sjonglerende på et balltre. Da klikket det helt for han. Han går aggressivt mot meg og roper om jeg har kommet for å ta hevn eller banke han. Så begynner han å be meg om å slå han, jeg er helt forbauset (mindfucked) over hans reaksjon. Etter en stund med roping så tar han balltreet og begynner å spørre om han skal slå meg, noe jeg forteller han at jeg ikke ønsker og at jeg ikke ville ha noe trøbbel. Selv den dag i dag så lurer jeg på hva som gjorde han så sint.

Nå som det er sagt så var ikke jeg eller mine tre venner noen hyggelige mennesker i syvende. Vi var bøller som brukte vold og trusler. Det er nevneverdig at vi aldri plukket på de som sto svakere enn oss sosialt, vi hjalp dem heller. Kunne vi plukke noen først på vårt lag i fotball eller slåball så var det taperne som ble valgt først, vi brydde oss faen ikke om vi vant.
Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg har i dag så ville jeg gått til sak mot Tor, rektor og kommunen (noe jeg fortsatt vurderer å gjøre). Dette er mennesker som ikke fortjener å arbeide med barn, ei heller arbeide et sted hvor de sitter i posisjoner med makt. Men dette er slutten på barneskolen, jeg har begynt å snuse, drikke og røyke, livet ser ut til å bli bedre. Lite vet jeg om hva som blir å skje fremover.


Ungdomskolen

Endelig, endelig er jeg ute av det helvetet som var barneskolen. Jeg kan begynne på nytt og få meg nye venner. Hahaha, hvem tror du jeg lurer? Det er jo meg, så det er bare begynnelsen på et nytt helvete.

Åttende klasse ser ut til å bli bedre. Jeg kommer godt overens med alle i klassen min, begynner å få meg noen få nye venner og livet ser endelig ut til å bli bedre. Men som sagt tidligere, det er jo meg, så ungdomsskolen går til helvete den og. I løpet av den første måneden så har jeg minst fem lærere som vil ta meg for alt de kan. Jo flere anmerkninger de kan føre på meg jo bedre. Det er viktig å nevne at det er i løpet av åttende min frustrasjon og mitt hat mot livet blir til 100% depresjon og selvskading. Nå er den beste løsningen på alt å kutte meg. En lærer gir meg en anmerkning for noe jeg ikke gjorde, jaja på tide å kutte meg. Jeg slutter å bry meg om hva andre tenker om meg. Røyke i friminuttet, snuse i timen, drikke før skolen, samme faen så lenge det får meg i bedre humør. Jeg er helt sikker på at hadde noen tilbydd meg uansett stoff så hadde jeg brukt det uten å nøle ett sekund.
Åttendeklasse blir en stor skuffelse for meg. Alt jeg håpet på blir knust. Min løsning for å unngå selvmord er å skrive ned en liste for alt jeg finner en grunn å ikke kaste meg foran en buss eller hoppe utenfor en bro. Ikke et familiemedlem befant seg på den listen... de vil fortsette sitt liv med meg eller uten meg.
Niendeklasse og tiendeklasse er like dritt som alle år. Lite skjer, jeg funderer mer over meningen med livet. Min konklusjon er at det å ta selvmord vil være ganske beroligende, noe jeg fremdeles mener. Det eneste nevneverdige som skjer i niendeklasse er at en veldig nær venn av meg dreper seg selv. Etter at vi hadde chattet på facebook så bestemmer hun seg for å kaste seg utenfor en bro. Ut ifra hva hennes bror fortalte meg så kastet hun seg utenfor broen, knekte begge føttene og druknet. Det var ikke en spesielt høy bro og hun hadde promille. Den siste meldingen hun skrev til meg var "God natt idiot <3". Jaja, og slik stanset livet til den første av tre mennesker jeg kjente.


Videregående og dagen i dag

Videregående er ikke spesiell. Livet er fremdeles dritt. Men jeg ser iallefall flere positive dager enn før. VG1 er festing, gode karakterer og lite stress. Så kom VG2... Året i år har vært det verste i mitt liv, definitivt. Det vil jeg si mye grunnet karakterer og fravær. 10% fraværregelen er det mest jævlige noen kunne funne på i Stortinget, ihvertfall i mitt liv. Slik som det er i dag så har jeg over 10% fravær i fire fag og jeg MÅ fjerne mest mulig. I tillegg så tok to mennesker livet sitt som jeg kjente. Den ene kunne jeg ha reddet, istedenfor så ble jeg en tilskuer til livestreamen av hun som hengte seg selv. Hun het Katelyn Nicole Davis og hengte seg 30. Desember 2016. Hun ble 12 år... Vel, jeg bør vel fortelle hvordan alt dette kom til.
Den 29. Desember så satt jeg og surfet på nettet som jeg gjør. Jeg har begynt å få sosial angst (eller noe lignende) jeg liker ikke sosial kontakt, selv med min egen familie. Tilbake til historien, så finner jeg det som er dagboken til en eller annen person. Det fanger min nysgjerrighet og jeg begynner å lese, jo mer jeg leser jo mer vil jeg hjelpe forfatteren. Forfatteren er en 12 år gammel amerikansk jente som har blitt voldtatt av stefaren sin, lever i meget dårlige tilstander og har ikke et lett liv i det hele tatt. Etter å ha lest hele dagboken (på tre dager) så lager jeg meg en bruker på dette forumet og skriver en kommentar til henne. Alt jeg har å si er at jeg kunne snakket med henne om det. Det kommer ikke noe svar.. Den 30. Desember så søkte jeg med brukernavnet til dagbokforfatteren for å finne nettstedet igjen. Da kommer jeg på et annet forum hvor det er en post hvor noen spør om et nettsted for å livestreame ett eller annet. Jeg tenker "fuck it" hvorfor ikke sjekke dette ut. Det jeg kommer til er en beskjed som sier at denne siden er utilgjengelig eller slettet. Jeg går ned i kommentar feltet, alt det linker til er et annet nettsted. Det er her jeg ser flere minutter av en 12 år gammel jente som henger seg selv.
Nå, det skal nevnes at dette ikke er den første gangen jeg kommer over innhold som dette. Og for å være helt ærlig så er det bare denne videoen og to andre som jeg sitter igjen med. De to andre videoene kommer jeg ikke til å nevne. Den ene er et selvmord som er veldig forstyrrende pga. hvor psykisk syk mannen er. Mens den andre er to ungdommer som misshandler to forskjellige mennesker og dreper dem. Bilder fra disse videoene holder meg våken om natten, den ene fordi mannen kunne fått hjelp. Den andre fordi den er såpass enormt forstyrrende og full av forakt for andres liv...

Nå i nyere tid (siste månedene) så hengte en bekjent av meg seg for ikke lenge siden. Eller, hun kuttet over begge hovedpulsårene i hendene og hengte seg selv. Når jeg fikk vite det så var det som alt stoppet. Hun, av alle mennesker. Så full av glede, masse venner og ingen mangel på hjelp skulle hun ønske eller trenge det, Jaja, enda et liv som ble avsluttet.

Jeg er 18 år gammel og lei av livet, det føles som om jeg skulle ha levd i hundre år og husket hver jævla, fuckings detalje fra hvert sekund. Tre mennesker jeg kjente eller visste av drepte seg selv, en av de som jeg brydde meg veldig mye om. Jeg har sett selvmord og ondskap i sin mest rene form. Jeg har havnet i forskjellige konflikter som jeg ikke vil ta opp i denne teksten fordi de ikke er direkte lovlige, nei, ikke noen drap eller noe idiotisk som det. Jeg har tenkt å dra til legen i dag og fortelle han alt i mitt liv som har gått til helvette. Jeg trenger hjelp, men sist jeg fikk hjelp så gjorde det ikke noe som helst. Jeg kutta meg selv en gang på hver arm mens jeg skrev dette innlegget. Hvorfor gjorde jeg det? Jeg vet ikke, det føltes ut som det beste alternativet for de følelsene jeg gjennomgikk når jeg skrev innlegget.

Hva er meninga med livet? Å reprodusere, dø, hjelpe andre? Jeg vet ikke og jeg bryr meg faen ikke. Alt jeg vet er at livet er dritt og man kan ikke stole på noen. Det finnes mennesker jeg stoler på, men det er hemmeligheter de aldri vil få vite om.



- Comrade<3 Sen kveld fra 22:50 til 02:01 01.06.2017
Avatar

Re: Livet generelt

juni 1 2017 - 18:03
Hei
Leser at du har opplevd mye vondt og har blitt mye skuffet av mennesker.
Ønsker oppfordre deg til å ta kontakt med oss enten på skrivetjenesten til sidetmedord eller på telefonene 116123.
Du er anonym.
Vi er her 24/7.
Håper du tar utfordringen.

Hilsen admin.
Avatar

Re: Livet generelt

juni 1 2017 - 18:37
Jeg leste hvert ord, og det gjør meg vondt å tenke på hvor mye folk går gjennom fra så ung alder. Barn skal ikke oppleve det du gjorde, enkelt og greit. Du er kjempesterk. Jeg håper virkelig ting blir bedre for deg <3
Til forsiden