Livet er tungt om dagene..Det begynte med at jeg fikk det veldig vanskelig etter bruddet som var for 2 år siden. Fikk litt kontakt med henne igjen etter et par måneder etter at det har blitt slutt. Ble kontakt til januar ifjord så det er over 1 år siden jeg har snakket med henne og der vell kanskje like så greit..Bare er så utrolig lei og sliten for at hun er i mine tanker hver dag..Når skal det ta slipp. Er så utrolig lei og sliten av å føle på den sorgen..Det føles ut som et sår som aldri gror og bare blør og blør.. Det er vell kanskje ikke hun jeg savner men,en å være sammen med. Jeg hører heller ikke veldig mye fra mine venner..Føler mye på ensomheten som har gjort at jeg har fått selvmordstanker.. Tenkt tanken på døden og begravelse for meg. Jeg har ofte følt meg verdiløs og mislykket.. Jeg har gått til privat sosionom for å prøve å bearbeide sorgen men,vet ikke om det har hjulpet. Hjalp kansje der og da. Har også gått til Dps. Har snakket om mine selvmordstanker men,da har jeg fått beskjed om at de mener jeg ikke er i faresonen for selvmord. Det blir siste timen til uka.. Har miljøterapeut og støttekontakt men,de har jo ikke den utdannelsen med selvmordstanker og sånn. Har prøvd å fått henvisning til Hurdalssjøen recovery men,da har jeg fått tilbake det er ikke noe for meg pga det er folk som sliter med rus der og det kan være dårlig for meg når jeg ikke sliter med rus. Så jo på helene sjekker inn og det så jo så bra ut der. Det å bo alene er ofte veldig deprimerende. Derfor har jeg tenkt tanken på noe opphold på Hurdalssjøen recovery eller så har jeg tenkt på frisklivsstiftelen. Også er det jo ekstra tungt nå siden alt er stengt og mulighetene for ting er veldig dårlig.. Det er et ork å leve sånn som dette. Ting blir bra sier folk men,selvom det blir bedre med Corona så blir ikke livet bra. Jeg hadde det jo vanskelig og tungt før Corona også. Det å bo der hvor jeg bor er ikke akuratt veldig bra heller pga hører veldig mye til naboen som stadig tramper veldig..Det er ofte på natta også. Av og på. Når man sliter psykisk blir jo bare psyken enda verre. Har hatt tenkt til å si at det er veldig lytt her så hadde satt pris på å prøve å være litt mere stille. Spesielt på natta.. Er også litt i tvil i om jeg skal si ifra pga vet ikke hvordan hun/han tar det. Vet ikke helt jeg skal gjøre. Går på medisiner også. Går på 45 kg remeron. Planen har vært at jeg skal slutte med medisiner. Hun på dps tenkte at jeg skulle trappe ned. Det er kanskje greit også at jeg heller prøver noe annet. Kanskje ikke det er riktig medisiner for meg. Har tenkt tanken på ksm 66 som selger på helsekosten. Noen her som har noen formening om ksm 66? Håper på å finne noe som kan gjøre sånn at jeg slipper å ha selvmordstanker og føle på sorgen og være så deprimert pga føler så fælt på ensomheten...

Vondt å lese. Føler med deg!
Høres ut som bruddet helt klart sitter dypt... det kan ta mange år før det går bort.
Selv slet jeg med et brudd i nærmere 5 år. Klart det hjelper å møte en «ny» eller et givende vennskap men dette bruddet må gåes igjennom systemet ditt psykisk uansett.

Forsøk glem selvmord, har tenkt det mange ganger selv. Bare selvdestruktive tanker :(
Til og med kuttet meg. Så dit vil du ikke...

Du plages jo på «ditt trygge område» aka hjemmet med bråk og forstyrrelser, dét hjelper ikke psykisk. Hvor får du slappet av? Forsøk om mulig «ta tak», ut av komfortsonen, og press deg for å komme inn mer ønsket / bra situasjon for deg. Du må få det bedre med deg selv.
Det blir garantert: vondt, trist og vanskelig men mest sannsynlig nødvendig. Bare pass på at alt du gjør vil gi deg selv en bedre fremtid. Ikke skaff deg mer lån og vanskelige tanker.

Jo, si ifra! Selv om det er vanskelig. Det er lov å sette seg selv «først» i slike situasjoner.
Ensomheten er alt oppslukende jeg hater den nesten mer enn alt i denne verden...
Men forsøk ikke gi opp helt ennå,
Du er ikke alene :)

Ønsker deg masse lykke til.

« Sometimes life is about loss and longing, and ultimately realising you are unable to save something» sitert, : Glass Animals - Heat waves (musikk)

Sykt vondt men virkeligheten av livet kan være meget smertefull, men så blir gledene også verdt å leve for :)

Takk for svar. Sendte pm