Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Livet er som en berg og dalbane

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Livet er som en berg og dalbane

mai 21 2020 - 18:19
Var ute idag. Da ser jeg par med barn. Blir så misunnelig på dem. Tenker de er heldige som har en å dele livet med. Jeg hadde en kjæreste som ble slutt med i fjor for ca 1 år siden. Var sammen i 2,5 år. Trodde jeg hadde funnet kjærligheten men,der tok jeg visst grundig feil. Tiden etter bruddet har vært veldig vanskelig. Når skal den kjærlighetssorg ta slutt. Hun er stadig i mine tanker. Ofte hatt selvmordstanker. Så til psykolog på dps at sleit med kjærlighetssorg og sånn. Da fikk jeg tilbake finnes ikke noen tabletter for kjærlighetssorg. Har ofte følt meg som søppel. Det er ikke stort jeg hører fra venner. Den eneste som jeg pleier å høre noe fra er her min mor. Tenkt tanken på at når de dør så ikke noe vits i å leve lenger. Har jo støttekontakt og vernepleier også. Par ganger i uka. Er fornøyd med det men,det er ikke som venner. Savner å ha noen venner som jevnlig tar kontakt og spørr om å finne på ting. Har også hatt lyst til å bli innlagt på noe rehabiliteringsplass som Hurdalssjøen recovery eller frisk stiftelsen på Elverum. Det er så utrolig slitsomt å leve med depresjon og selvmordstanker av og på også tankekjør... Min selvtillit og selvfølelse har blitt øddelagt. Lei.no
Avatar

Re: Livet er som en berg og dalbane

juli 2 2020 - 21:28
Hei.

Så trist å høre at du sliter, jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, bortsett fra at jeg aldri har hatt en kjæreste, så føler ikke at jeg er verdt å elskes. Det er vondt å se andre klare livet og du må leve med vonde tanker.

Jeg tenker også likt, at når min mor er borte da kan jeg forlate dette livet, men det er mange år til. Det er mange år jeg må holde ut og i den siste tiden virker det bare så smertefult å holde ut på den måten.

Jeg håper du føler deg noe bedre nå, vet dessverre ikke om jeg kan si så mye trøstende, bortsett fra at du er ikke alene om det, og ting kan snu. Det er det jeg håper på selv en dag, men vet at det er fryktelig vanskelig å vente, og håpe.

Har heller ikke mange venner i mitt liv, men min venninne som er gift og har jobb sliter også veldig mye. Så selv de vi ser som har det vi ønsker har det ikke alltid så lett de heller.

Mine selvmordstanker sliter på meg også, dagene er aldri det samme, og det er slitsomt og ikke vite hva jeg kan vente, hva som skjer videre.

Vet ikke om det hjelper at jeg deler mine tanker, men om du vil snakke mer kan du sende meg en pm =) Ønsker deg masse lykke til.
Til forsiden