Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Livet er faktisk ikke for alle

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Livet er faktisk ikke for alle

nov 21 2016 - 18:04
Hei! Jeg er en jente på 16 år, og jeg sliter med depresjon. Når det er sagt, har jeg ikke fått diagnosen enda, men jeg går til samtaler på BUP ca en gang i uka, og både samtalepersonen min der, og moren min som er utdannet vernepleier har kommet fram til at jeg kan ha depresjon.

Jeg sliter med selvmordstanker flere ganger i uka, omtrent hver dag. Tingen er at jeg ser ikke så mørkt på det. Jeg leste en gang et kort lite avsnitt fra en bok, der noen hadde sagt "etter et år i terapi, sa psykologen min at 'kanskje livet ikke er for alle'". Dette er noe jeg tenker på hver dag. Jeg vil ikke dø fordi jeg føler meg alene, trist og mislykket, jeg vil dø fordi jeg skjønner ikke vitsen med å leve. I mine øyne, er livet et stort slit. Man går 13 år på skole, gjerne med noen år med studie/høyskole etter det, alt for å få en utdanning for å få en jobb senere. Deretter jobber man fra man er si 20-25, til man er pensjonist.

Mange vil si at man kan gjøre ting som man har lyst til, slik som å reise, men jeg ser ikke hvor jeg skal få tiden eller pengene fra. I dagens samfunn, for å få en bra betalt jobb, må man utdanne seg til jobben med en gang man er ferdig med videregående.
Mange vil også si at man kan jobbe med noen man liker, men veldig få får sjansen.

Familien min og jeg har lenge slitt med penger, og det er også noe jeg bekymrer meg for. Søsknene mine har flyttet ut, og de lever på nudler og brødskiver. Begge jobber, men allikevel har de lite penger. Jeg orker ikke leve på nudler og brødskiver. Jeg føler også mye skyldfølelse for at vi har pengeproblemer.

Jeg orker heller ikke leve i denne verden, fordi det er så mange problemer i verden generelt, og jeg vil ikke gå å ha skyldfølelse for alt, hele tiden.

Jeg spiser mye, og jeg har lagt på meg mye det siste året. Nå om dagen har jeg gitt opp helt i å spise sunt og godt, og trene for å holde meg i form, fordi jeg satser på å være borte om maks 2-3 år, uansett.

Av måter å ta selvmord på, har jeg tenkt på piller, men jeg vet det er vanskelig å dø på den måten, men jeg har også tenkt på kniv. Målet mitt er ikke å straffe meg selv, så jeg vil helst ikke at det skal gjøre vondt. Jeg har selvskadet tidligere, og det var ikke noe for meg, da jeg følte at jeg straffet meg selv.

Mange vil tenke at den framtidsfrustrasjonen jeg opplever er en vanlig tenårings-ting, og dessverre er det vanlig blant ungdommer, men dette er veldig reelt.

Det som holder meg gående er tanken på familie og venner, da jeg ikke vil gjøre dem vondt. Samtidig vil ikke jeg gå og hele tiden ville ta selvmord, i 65 år til kun på grunn av dem.

Jeg hadde egentlig ikke noe poeng med å skrive dette, annet enn at noen som kanskje føler seg igjen, kan kjenne at de ikke er alene, og bare å få sagt det med ord.

Takk hvis du leste alt!
Avatar

Re: Livet er faktisk ikke for alle

nov 21 2016 - 19:59
Hei, Er gutt 16 å det du skriver er virkelig rørende. Jeg skjønner deg veldig godt å det virker som du har det rimelig vanskelig. Men jeg tror det vil bli bedre etter hvert. Å du burde virkelig ikke ha noe skyldfølelse. Jeg vil nå si at Livet er for alle, Føler med deg i hvert fall og håper alt bra :)
Avatar

Re: Livet er faktisk ikke for alle

nov 21 2016 - 20:48
Depresjoner er reelle, derfor føles de reelle. Da er det ikke noe poeng. Det er ikke nødvendigvis trist og mørkt, det er bare meningsløst, og til tider bare vondt å måtte slite seg igjennom noe som ender dritt uansett.
Det jeg imidlertid holder meg gående på er at døden ikke er stort bedre. Dør du er du død. Så enkelt og kjedelig som det. Da skjer det vertfall ikke noe. Om man blir, vet man ikke hva som skjer. Man kan leve det kjedelige, enkle livet, eller man kan jobbe mot noe mer som tross alt kan bli noe. Kanskje man klarer å jobbe seg opp til en artig tur. Kanskje, midt i det kjedelige løpet, finner du en person som lyser opp livet ditt, og gjør livet litt mer interesant, og kanskje til og med lystig.
Jeg skal ikke stoppe deg, og sitter vel med litt for mange liknende tanker for tiden til at jeg ser meg selv feire nyttår atm, så det er vel litt hyklerisk å prate for livet, men jeg tror fremdeles døden vil bli drit kjedelig. på det beste sitter vi vel fremdeles stuck i denne verdenen, og må sitte og se på at dem rundt oss blir voksne, og dør, før de kommer etter oss anyways. På det beste er det intet. Du bare forsvinner, noe som vertfall ikke er noe bedre.Livet har i vertfall en mulighet for variasjon, uansett hvor mye dritt man må igjennom for å oppleve oppturene.
Avatar

Re: Livet er faktisk ikke for alle

nov 21 2016 - 21:01
Hei.
Det er trist å lese at du sliter med mange vonde tanker.
Vi opplever ofte at det å dele tankene sine med noen gjør godt, og vi vil gjerne oppfordre deg til å ringe Hjelpetelefonen på 116 123, eller skrive en melding til en av våre veiledere på Sidetmedord.no.
Håper vi hører fra deg.

Mvh
Administrator.
Avatar

Re: Livet er ikke ...

nov 21 2016 - 21:55
Kjenner att det med å sjå pessimistisk på framtida. Det har mykje med eigen situasjon å gjere, og at der er sosiale konvensjonar som legg band på nokon kvar. Men det kan vere tilfeldig om det går betre eller ikkje. Du bør ha det synet at du også kan vere heldig og få det betre.
Til forsiden