Hei.
Jeg trenger et sted å få tømt meg, og håper dette er rette plassen.
Jeg sliter veldig om dagen, og humøret er langt langt nede og pulsen er sjeldent under 100. Jeg er konstant stresset og nedstemt, og det går utover jobben min, og livet mitt hjemme. Leiligheten ser ut som en katastrofe. Er det rot i hodet blir det rot rundt meg. Små dagligdagse ting er et vanvittig slit, og bare tanken gjør meg sliten. Jeg flyttet til en ny by for et drøyt år siden, og det å flytte fra "venner" gjorde meg godt. Også familie. Det har gått greit, helt til julen 2018. Var hjemom på juleferie, og med en mor med et alkoholproblem så satte det virkelig følelser i sving, og det har ikke roet seg siden. Jeg kommer meg på jobb, men hodet henger ikke med. Jeg kommer hjem, legger meg i senga, og der blir jeg værende til neste morgen. Helgene er jeg limt til senga. Jeg har ikke lyst eller ork til å gjøre noe. Jeg vil bare være hjemme, selvom jeg også vil ut - men ikke slik jeg føler meg. Jeg har i mange år tenkt å oppsøke fagfolk, men jeg er veldig dårlig til å snakke med folk, og finner det rett skummelt, så det blir aldri noe av. Jeg er på vei langt ned i en dyp dyp dal, og vet rett og slett ikke mine arme råd. Matlysten er totalt fraværende, alt er slitsomt, å smile føles så falskt. Å snakke med folk jeg ikke kjenner skremmer meg. Jeg tør ikke. Jeg klarer ikke. Jeg er tom innvendig. Jeg har så lyst til å kollapse, gråte og få ut alt, men det setter seg fast i halsen. Det kommer ikke. Jeg blir bare værende med den vonde følelsen av at noe er feil, noe vil ut. Jeg er lei. Jeg er sliten. Jeg er rett og slett maktesløs. Jeg vet ikke helt hva jeg søker her, men kjenner bare et sterkt behov for å få ut noe.

Hei
Kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Du setter ord på at livet ikke er noe greit, og at du trenger et eller annet, men ikke vet helt hva.
Du har masse inni deg som du vil ha ut, men du får det ikke til. Kanskje du ønsker å få ut det du tenker og føler uten at noen skal dømme deg? Jeg har det sånn nå. Har behov for å kommunisere med noen uten å gå ut av døra hjemme. Det er helg. Er alene med mye vondt på innsiden. Har du det sånn også?

Jeg kan føle deg på noen ting.. feiret jul med mor og stefar, hvor stefar ble full som generelt fører til at han krangler med moren min. (Ville bare at dagen skulle gå over)

Jeg startet med å dra til psykolog dette året etter henvisning fra legen pga jeg sa i fra om at jeg var lei av å ta medisiner for søvn.. som ikke fungerte.
Merker det er deilig å få lufte tankene.. og du får en følelse av at de lytter.

Håper du får det bedre ihvertfall :)

Tror det du søker bare er å få ut alt sammen. Jeg kunne jo sagt de typiske ordene: "Jeg forstår", men det bærer ikke noe poeng, for du trenger noen som kan hjelpe, og ikke bare gjenta de typiske ordene. Men mest av alt: Du trengte å skrive ut alt sammen, og kanskje kunne noen lytte til det. Jeg tror du bare trenger det å få alt ut, og ikke holde det inni deg, og derfor så mener jeg at det var riktig av deg å skrive her. Og hvis du skriver mer, så kanskje kommer det noen her som kan hjelpe deg. Jeg føler ikke at jeg selv er den riktige personen, men jeg mener at du trenger mer enn bare forståelse: Du trenger en venn.

Noen ganger kommenterer jeg innlegg for å vise at jeg bryr meg om andre, men også for å hjelpe til å få andre til å kommentere, for jeg tror det er en fordel for deg om mer enn bare en person svarer her.

-Vetle

Det du trengte, det var å få ut alt sammen, og det du også trenger, er en venn. Jeg kunne jo nå sagt at jeg forstår deg og alt det der, men istedenfor å repetere det typiske, som jeg ikke tror vil hjelpe deg, så sier jeg heller dette: Du har behov for en venn, og jeg tror ikke jeg er selv den rette til å hjelpe deg, men jeg tror at hvis jeg kommenterer, så kommenterer kanskje flere, og hvis du skriver mer og får ut mer, så føles det kanskje litt bedre.

Jeg tror du har behov for mer enn bare min kommentar, eller bare en persons kommentar - Du trenger noen som kan hjelpe og klare å sette seg ordentlig inn i det du går gjennom. Og derfor så håper jeg at noen andre som har den erfaringen tar kontakt, men hvis ikke, så fortsett å skriv, og få alt ut. Bedre enn å gå med det inni seg.

-Vetle

Hei
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du forteller. Jeg har ikke noen gode forslag til handling men vil i det minste fortelle at jeg også synes det meste er et ork, meningsløst og tomt. Jeg er redd for å komme med noen råd og vet ikke om det er det du trenger, men vil hvertfall si at du ikke er alene om å ha det sånn.

Hei
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du forteller. Jeg har ikke noen gode forslag til handling men vil i det minste fortelle at jeg også synes det meste er et ork, meningsløst og tomt. Jeg er redd for å komme med noen råd og vet ikke om det er det du trenger, men vil hvertfall si at du ikke er alene om å ha det sånn.