Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Livet blir aldri enklere virker det som

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Livet blir aldri enklere virker det som

sep 23 2016 - 18:05
Hei

Er en veldig lang stund siden jeg var på denne nettsiden, sikkert 5 år el noe sånt. Sliter fryktlig for tiden, vet ikke helt hva jeg skal gjøre av meg. Masse selvmords tanker og generel håpløshet. Føles feil og egoistisk å bare prate om meg selv allerede. Sinnet mitt føles ganske knust. Hverken klarer eller orker å forklare, er så lei av å forklare meg selv. Har alltid hvert en komplisert person, pga (og sikkert andre grunner) så blir det ofte sånn at jeg hele tiden må forsvare mine tanker eller følelser, selv om jeg sjelden deler de. Kort sakt, som det er forbudt at jeg er en person, er meningen jeg hele tiden skal være umennskelig, og sånn føles det som jeg blir på mange måter. Jeg tilgir alltid veldig lett for en, noe som gjør at folk ikke bryr seg om de sårer meg, de forventer at jeg tilgir så da spiller det ingen rolle. Jeg prøver virkelig også, å ikke tilgi, men har bare ikke plass. Til sinnet eller grudges. Har for mye allerede, mye problemer og andre greier som tar rom, hvis jeg ikke tilgir, så blir det bare mer bagasje I livet mitt, men pga at jeg tilgir så lett, blir det ekstra bagasje da også. Screwed either way.

I probably make zero sence. Sorry. Hjernen min funker ikke lenger, klarer ikke tenke, klarer ikke å cope med virkligheten, alikevel har jeg klart å overleve så langt uten å dope meg eller bli full, har aldri hvert full overasskende nok. Men herregud hvor fristende det er. Når alle jeg Kjenner tar seg pauser, fra dem selv. Og alle igjen er veldig ivrig på at jeg ikke burde drikke osv. Jeg har alltid hatt kontrol over meg selv, ønsker en pause så så mye, fra meg selv. Sorry igjen, alt er bare rot I knollen. 28 år nå. Deprimert siden jeg var 12 eller noe. Livet har ikke blitt lettere, eller enklere enda. Klarer ikke å gråte lenger, selv om jeg veldig vil det. Vil bare ha fred, slutt på smerten og lidelsene.
Avatar

Re: Livet blir aldri enklere virker det som

sep 23 2016 - 18:16
Hei. Jeg har det sånn som deg, våkner deprimert og legger meg deprimert. Jeg ser ikke glede i noe. Det er forferdelig vondt. Jeg har aldri pleid å drikke noe særlig alkohol, men for en stund siden så slukte jeg en flaske sprit og ble bevisstløs. Det var dumt gjort, men ey, alt jeg gjør er dumt. Angrer seriøst på alt jeg foretar meg. Klarer ikke å tenke klart, tankene bare flyter over i hverandre, og jeg faller ut av samtaler når jeg prater og ja, du skjønner. Tilbake til saken: jeg måtte på legevakten og få vann i blodet. Husker at jeg ropte masse stygt og hylgråt når jeg ble lagt inn der. Dessuten er ikke personalet spesielt grei å ha med å gjøre, spesielt ikke mennene som jobber der - de kan svare frekt tilbake.. Ikke å anbefale! Men der og da følte jeg at jeg bare overlot problemet (meg) til noen andre for en stund, og det var jo ganske deilig. Men å bli innlagt sånn er jo ikke noe en ønsker. Dessuten kunne jeg dødd, fordi på et sånt stadie av rus kan pustesenteret i hjernen slutte å fungere. Har tatt "overdose" med hasj også, det er ekstremt ubehagelig og du får ikke noe godt ut av det. Nå sitter jeg og tenker på hvordan det hadde vært å tatt overdose med heroin for å dø, men det blir med tanken. Jeg gråter hver dag. Alt jeg vil er å dø, samtidig som alt jeg vil er å leve. Håpløs situasjon og tankegang. Nei hva skal vi gjøre..
Avatar

Hei ettolrahc

sep 23 2016 - 19:54
Leit å høre. Synd livet må være sånn som det er. Kan ofte virke som at desto mer komplisert samfunnet er eller blir desto mer kompliserte problemer blirt det også, har ofte undred om jeg hadde følt det sånn som jeg gjør hvis jeg hadde levd før tiden, før teknologi osv. Hjelper ikke at samfunnet generelt er veldig lite akseptable for folk med mentale probelemer, I allefall etter min erfaring, folk ser så mye ned på deg for alt som er, også misunner de deg. Så klart er alltid moro å ønske at man aldri våkner hver dag. Sidetracking, men ja, forstår uansett ikke hvorfor så mange tror alt er så lett for de deprimerte osv. Forstår uansett sånn generelt at alkohol er "bad", men føles uansett som om jeg må leve etter en slags perfeksjon som ingen andre må, eller følger for den delen. Noe som i seg selv er veldig urettferdig, noe jeg har opplevd hele livet at jeg må vøre bedre en alle andre for some reason. Samtidig som at jeg har mye mer på skulderne en mange andre igjen. Merkelig nok har jeg også brukt mesteparten av livet til å hjelpe folk som er deprimert. Anyway, jeeezzz.. Sidetracking all over. Beklager igjen, men ja rot I toplokket. Så skjønner den godt I allefall. Er ikke enkelt å motstå heller, dope seg osv hvis fristelesen er der. De snille er de som lider mest som regel virker det som. Så håper uansett at du får det bedre. Fortjener såpass. At du ikke trenger å gråte mer, at du våkner ikke er en bad thing. Uansett igjen, takk for at du svarte og leste vrøvlet mitt
Til forsiden