Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Livet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Livet

mars 1 2019 - 15:45
Syns livet er vanskelig. Lurer på om det er det beste å ta livet sitt igrunn, det er så vondt å leve. Er bare en belastning for alt og alle uansett.
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 16:09
Har du oppsøkt profesjonell hjelp?

Jeg skjønner at det oppleves som din virkelighet akkurat nå, men at du føler deg som en total belastning er ganske sikkert et symptom på depresjonen, og ingen absolutt sannhet.

Det som er mest sant når det gjelder depresjon, er at det er en belastende tilstand å befinne seg i, og det kan til en viss grad være krevende for enkelte rundt oss å forholde seg til også, men det er ikke fordi du er en belastning i deg selv, det er fordi det er vanskelig å føle at man ikke strekker til ovenfor noen man ønsker å hjelpe, noe jeg vet av erfaring både som deprimert og som den som ønsker å hjelpe.

Du må huske at depresjon er en sykdomstilstand, og ingen som er interessert i å behandle den tilstanden vil se på det som en belastning for andre enn deg (med mindre de er fullstendig inkompetente).
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 18:18
Jeg er en belastning. Får noe hjelp, men det er ikke stort å gjøre med. Må nok ha det slik resten av livet, det blir verre med tiden og.
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 18:54
Hvordan kan du være en belastning for de som har valgt som jobb å hjelpe mennesker i din situasjon? Det blir som å si at alle med en hvilken som helst livstruende sykdom er en belastning for legene og behandlerne sine, noe som overhodet ikke stemmer, og det er ikke som om din situasjon er noe unntak.

Vil det si at du har vært i langvarig behandling og prøvd "alt"? Jeg har skjønt at elektrosjokkbehandling kan brukes som en siste utvei, med ganske gode odds for bedring, men det har du kanskje allerede snakket med lege om.
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 19:07
Ang systemet så bruker jeg jo ressurser i form av pengeutbetalinger/NAV og legetimer og medisiner. Men tenkte mest på andre, slekt og familie feks. Belastninger på flere områder.

Trenger ikke elektrosjokk, ikke hadde det hjulpet meg heller... er vel mer at jeg er et dårlig menneske enn at problemet direkte er depresjon og andre medisinske tilstander...
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 19:18
Du er ikke et dårlig menneske fordi du har det dårlig! Og det er virkelig ikke opp til deg å vurdere om du er en belastning for andre. Når mennesker du har rundt deg ønsker å hjelpe og være der for deg må du stole på at de er der fordi de ønsker det. Ikke ta valget for dem om at du er en belastning.

Hvordan kan du forresten vite at det du enda ikke har prøvd ikke vil virke? Det varierer mye fra person til person hva som virker. Om du har prøvd noe som ikke virker, så prøv noe annet. Innsirkling. Jeg forstår godt at man blir lei og motløs av å prøve forskjellige ting, men likevel.
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 19:23
Men vet ikke om noe annet man kunne prøvd... det er ikke noe å gjøre med, det er håpløst.
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 19:38
Jeg skjønner at det suger å føle at nære relasjoner surner pga sykdommen din, og jeg skjønner at det virker enklest å konkludere med de overbevisningene du har nå, om at du er belastende, hjelpeløs og et dårlig menneske, selv om det garantert er et perspektiv som påvirkes i stor grad av depresjonstilstanden du opplever.

Du må huske at folk flest ikke er trent i å takle andres psykiske utfordringer på en konstruktiv måte, derfor kan det oppstå knuter på tråden i de nærmeste relasjonene, og det er ikke noe du har ansvar for ene og alene.

Det er helt opp til deg om du vil fortsette å insistere på å bruke det som argumenter for å motivere deg selv til et valg du ikke kan angre på når det først er tatt, eller om du vil gi tilværelsen noen forsøk til.

Og du kan ikke vite på forhånd om elektrosjokk hadde hjulpet eller ikke.

Nå vet jeg fortsatt ikke eksakt hvor inngående behandling du har vært gjennom, men som deprimert er det er lett å tro at det ikke er flere muligheter igjen når den ønskede effekten av behandling uteblir, uten at det nødvendigvis stemmer. Derfor er det viktig å ta det opp med helsepersonell som tar problemene på alvor, for å vurdere videre tiltak.

Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 19:41
Hva ville du sagt til noen som ga uttrykk for de samme tingene som du sier? Ville du sagt deg enig, og at det er like greit å avslutte livet først som sist?
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 19:58
Er ikke depresjon som er problemet, jeg bare er deprimert... kompliserte problemer.

Nei ville vel ikke sagt det var best å ta livet sitt. Og jeg har ingen konkrete planer om det heller selv. Men jeg ser ingen grunner for å leve.
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 19:58
Noen ganger er det faktisk slik at nære relasjoner surner på grunn av at du TROR at du er en belastning uten at de rundt oppfatter deg som det? Har du tenkt på at du kan skape selvoppfyllende profetier på denne måten ved at de rundt deg kanskje føler seg avvist?
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 20:00
Hva er det som er komplisert, forresten?
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 20:43
Har ikke tenkt så mye på tilsurning av nære relasjoner, det er ikke problemet...
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 20:56
Hva er det som er problemet, da?
Avatar

Re: Livet

mars 1 2019 - 21:15
Jeg skjønner ikke hva du mener du sier at depresjon ikke er problemet, samtidig som du 'bare er deprimert'? Det betyr jo at depresjon er et problem.

Du gir jo uttrykk for at du hovedsakelig føler deg som en belastning ovenfor dine nærmeste, men likevel er ikke relasjonene problematiske?

Det er uansett tydelig at det er problematisk nok inni deg til at du føler at livet er verdiløst, noe du får respons på her inne fordi vi ikke ønsker at du skal ha det på den måten og risikere å ta et fremtidig valg som handler om livet ditt, fordi vi unner deg bedre enn som så. Vi tar problemet ditt på alvor, og det er du nødt til å gjøre selv også, i stedet for å avfeie det som helt uløselig.

Jeg kan ikke garantere hvilke utfall fortsettende behandling vil få, men du sier jo selv at du tror det blir verre med tiden, og siden du åpenbart ikke ønsker å dø, så er det viktig at du ikke gir opp på behandlingsmuligheter og risikerer at det blir så ille at du begynner å handle på de tankene du har gitt uttrykk for.



Avatar

Re: Livet

mars 2 2019 - 09:24
Ja depresjon er et problem, men det er ikke hovedproblemet...
Avatar

Re: Livet

mars 2 2019 - 13:19
Jeg har lang erfaring med depresjon, og suicidale tanker. Selv om du sier depresjon ikke er problemet, og slik jeg forstår det, at du kanskje "bare" er deprimert uten å være i en depresjon, så er nok mange av symptomene de samme. Noe du kan legge på minnet er; depresjon lyver - og for deg til å tro på det. Mange av dine tanker oppfattes som dine egne, som sannheter - og det er depresjonens trumfkort: tankene og følelsene oppfattes som dine og som sannheter, men de er egentlig symptomer grunnet depresjonen. Det betyr ikke at problemene ikke er reelle, men omfanget, tyngden og grad av sannhet er forvrengte. En annen ting er at man kanskje ikke ønsker å dø - man vil bare ikke leve. Uansett hvor "dårlig" et menneske du er, uansett hvor stor belastning du er for andre, uansett hvor håpløst det virker, er du neppe så unik i den forstand art det ikke finnes løsninger. Mine første suicidale tanker og kamp mot selvmord hadde jeg på slutten av tenårene. Først i midten av tredveårene fant jeg en lege som diagnostiserte meg korrekt (bipolar lidelse type 2), og det tok derfra 5-7 år å finne de riktige medisinene som hjalp. Jeg er fortsatt en stor belastning for min kone og tre barn, men jeg er likevel takknemlig for at mitt yngre jeg ikke tok selvmord og fortsatte i livet selv om alt virket håpløst. Det du trenger finnes, selv om det kan ta tid å finne den hjelpen som gir deg det du trenger til å takle livet. Og du vil kunne se tilbake på fortiden og erkjenne at selv om problemene hadde (og har) for i virkeligheten, så var likevel dine tanker og følelser en løgn son du trodde på. Og den lærdommen lærer du å bruke fremover som et av virkemidlene til å takle det å være deprimert. Ditt fremtidige jeg vil være takknemlig for at du gikk videre i livet samme hvor håpløst og meningsløst det virket. Tro meg - depresjon lyver OG for deg til å tro på det.
Avatar

Re: Livet

mars 2 2019 - 13:19
Jeg har lang erfaring med depresjon, og suicidale tanker. Selv om du sier depresjon ikke er problemet, og slik jeg forstår det, at du kanskje "bare" er deprimert uten å være i en depresjon, så er nok mange av symptomene de samme. Noe du kan legge på minnet er; depresjon lyver - og får deg til å tro på det. Mange av dine tanker oppfattes som dine egne, som sannheter - og det er depresjonens trumfkort: tankene og følelsene oppfattes som dine og som sannheter, men de er egentlig symptomer grunnet depresjonen. Det betyr ikke at problemene ikke er reelle, men omfanget, tyngden og grad av sannhet er forvrengte. En annen ting er at man kanskje ikke ønsker å dø - man vil bare ikke leve. Uansett hvor "dårlig" et menneske du er, uansett hvor stor belastning du er for andre, uansett hvor håpløst det virker, er du neppe så unik i den forstand at det ikke finnes løsninger. Mine første suicidale tanker og kamp mot selvmord hadde jeg på slutten av tenårene. Først i midten av tredveårene fant jeg en lege som diagnostiserte meg korrekt (bipolar lidelse type 2), og det tok derfra 5-7 år å finne de riktige medisinene som hjalp. Jeg er fortsatt en stor belastning for min kone og tre barn, men jeg er likevel takknemlig for at mitt yngre jeg ikke tok selvmord og fortsatte i livet selv om alt virket håpløst. Det du trenger finnes, selv om det kan ta tid å finne den hjelpen som gir deg det du trenger til å takle livet. Og du VIL kunne se tilbake på fortiden og erkjenne at selv om problemene hadde (og har) rot i virkeligheten, så var likevel dine tanker og følelser løgner som du trodde på. Og den lærdommen vil du lære å bruke fremover som et av virkemidlene til å takle det å være deprimert. Ditt fremtidige jeg vil være takknemlig for at du gikk videre i livet samme hvor håpløst og meningsløst det virket. Tro meg - depresjon lyver OG får deg til å tro på det.
Avatar

Re: Livet

mars 2 2019 - 19:35
Enig i at depresjon er slik, ja. Nei det er nok ikke noe håp.
Til forsiden