Jeg har slitt med selvbildet i mange år, og har med dette også slitt med depresjon. Det siste året har jeg jobbet MASSE med å bedre selvbildet og selvtilliten min, og jeg følte egentlig jeg var på god veg.. Helt til for et par mnd siden. Jeg føler meg verre med meg selv enn noensinne.. Jeg tenker KONSTANT på hvor stygg og feit jeg syns jeg er. Sammenligner meg med alle jeg ser, "jeg er nok mye tjukkere enn henne" osv. Jeg føler at jeg har trodd at jeg har vært slankere og sett bedre ut enn det jeg i virkeligheten gjør, og at det nå har gått opp for meg hvor ekkel jeg egentlig er. I tillegg tenker jeg alltid at folk tenker det verste om meg, og er konstant redd for å gjøre "feil" - spesiellt på jobb.. Dette er ufattelig slitsomt. Jeg hater virkelig å være i min egen kropp og i mitt eget hode, og det føles helt umulig å skulle klare å trives med meg selv.. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men søker kanskje bare noen med samme erfaringer.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å holde ut..

Kanskje du kan slutte å se i speilet? Slutte å se på andre jenter? Tving deg selv til å se en annen vei.

Disse tankene blir "trigget" av noe, så kanskje viss du kan unngå disse "triggerne" vil du tenke på andre ting :)

Eller se i speilet på en annen måte. Smil til speilbildet ditt og tenk deg at du smiler til et lite barn. Se når du ser vennlig, snill og vakker ut, for det gjør du garantert, og det er aller lettest når du har positive tanker. Prøv deg fram med forskjellige mimikk så du blir kjent med uttrykkene dine og se hvordan tankene dine påvirker utseendet ditt. Rett deg opp i ryggen og studer hvordan hele du blir vakker når du er glad og avslappet. Finn noe du gleder deg til og tenk på det, da kommer de positive tankene lettere.

Øv, øv, øv.

De fleste er opptatt av seg selv, ikke av deg. I den grad de er opptatt av deg så er det mest viktig at du gjør en god jobb, kommer presis og er hyggelig.

Takk for tips! Jeg vet at jeg bør prøve å se etter det som er positivt med meg selv, men det er så ufattelig vanskelig.. Jeg var på god vei, og har jobbet masse med det det siste året. Men føler nå jeg er tilbake på null.. Det er veldig vanskelig å snu tankene..

Det du beskriver høres veldig slitsomt ut. Var det noe som skjedde, som gjorde at ting forandret seg? (Du skrev jo at du var på god vei.) Fins det noen måter du kan gi deg selv noen pauser fra tankene dine? Er det noe du liker å gjøre? (Høre på musikk, danse, tegne, være med venner, gå tur?)