Hei. Er det noen som kjenner på en ekstrem likegyldighetsfølelse? Eller kanskje er det ikke en følelse en gang, for man kjenner seg jo følelsesløs mesteparten av tiden.

For meg er det så ille at likegyldigheten er mer dominant enn en ekstrem viktig ting jeg må gjøre.

Er på randen til å bli kastet ut av studiet hvis jeg ikke består mitt andre eksamensforsøk på universitetet. Det er min andre gang. Og jeg er så ekstremt redd for at likegyldigheten tar overhånd og ikke lar meg oppnå det jeg trenger for at ting ikke skal bli verre.

Er gjerne slik at man mister litt motivasjon om man får negativ feedback. Har det nå i forhold til jobbsøk pga. har vært noen avslag, men tenker det er noe jeg bør endre (få motivasjon igjen) ettersom jeg har behov for å fikse det :)

Jeg har studert en del før (mastergrad), og tenker det i hvert fall er viktig å velge en studieretning man synes er veldig interessant, ettersom så mye tid går med til lesing.

likegyldigheten
er bare grusom
etter jeg ble
sterkt medisinert
følte jeg på den
mens jeg før
hadde altfor mye følelser
hadde jeg nå
altfor lite følelser liksom
hva er best mon tro