Er veldig sliten og lei. Nå har jeg gått ned på remeron og står bare på 15mg. Gikk på 45mg. Føler ikke at jeg merker noe forskjellig. Kansje ikke den medisinen hjalp meg noen ting. Har spurt om henvisning til Hurdalssjøen recovery på dps hos min behandler men,da får jeg til svar tilbake at det er ikke noe sted for meg pga det er folk som sliter med rus der og det er vist ikke bra for meg. Jeg har ønsket å komme på noe sånn plass lenge. Da får man hjelp 24/7. Det å ha samtale har vell ikke hjulpet meg noen ting. Jeg er mye sliten om dagene og føler ofte at jeg bare lever for å eksistere. Døden har kommet opp i mine tanker sånn at jeg slipper å føle mere på sorgen over å være så sliten og sånn. Har jo også villet leve men,føler meg ikke sett.

Det startet med at jeg ble mye dårligere etter samlivsbruddet i 2019. Det har vært som et sår som aldri gror. Hun kommer stadig opp i mine tanker. Hver dag så og si. Kan uansett ikke få tilbake hun når hun er blitt sammen med sin ex igjen. Føler også stadig vekk på ensomheten over at nesten ingen bryr seg...Vet snart ikke hva jeg skal gjøre..Så sliten og lei...Lever bare for å eksistere...Idag hadde jeg tanker når jeg spiste middag hos mine foreldre at dette blir den siste middag i mitt liv fordi det er så slitsomt å leve ...

SITATER:
- "Jeg er mye sliten om dagene og føler ofte at jeg bare lever for å eksistere. Døden har kommet opp i mine tanker sånn at jeg slipper å føle mere på sorgen over å være så sliten og sånn."

- "Så sliten og lei...Lever bare for å eksistere...Idag hadde jeg tanker når jeg spiste middag hos mine foreldre at dette blir den siste middag i mitt liv fordi det er så slitsomt å leve ..."

SVAR:
Forstår deg godt der... Det er fristende å bare gi opp. Men vit at det kan hende at du blir nødt til å gjøre dette livet om igjen (i form av å måtte leve et nytt liv med de samme type utfordringene som du hadde i dette livet), hvis du tar selvmord.

Ifølge etterlivs-research'en så har vi inngått en "kontrakt/avtale" da vi valgte dette livet; og det å ta selvmord blir da et brudd på denne "kontrakten/avtalen" - som betyr at vi da har et liv ugjort, som i utgangspunktet må leves ut en gang, siden vi har avtalt å leve det. Så, muligheten for at man er nødt til å leve ens liv om igjen hvis man tar selvmord, er en risiko man selv må føle på om det er verdt å ta sjansen på...

Men personlig virker det veldig rart for meg at åndeverdenen virkelig vil tvinge en sjel til å inkarnere i et liv som den virkelig ikke ønsker, bare fordi denne sjelen opprinnelig hadde avtalt det tidligere. Frihet (og dermed fravær av tvang) er nemlig en av de grunnleggende prinsippene i åndeverdenen, så en slik "tvangsmessig kontrakt" virker direkte motstridende med det prinsippet - og derfor tror jeg det må finnes en form for "veto-rett" for en sjel som har endret mening, og som virkelig ikke ønsker å leve et spesifikt liv allikevel.

Jeg tror derfor heller at det er slik at man kun er nødt til å gjenoppta et spesifikt type liv, hvis man faktisk ønsker å inkarnere i et nytt liv igjen seinere, istedenfor å bare bli værende i åndeverdenen. Så hvis man altså ikke ønsker å inkarnere i et nytt liv i det hele tatt, så tror jeg man da slipper å måtte gjenoppta et spesifikt type liv, selv om man opprinnelig hadde avtalt å leve ut det spesifikke type livet.

Du er ikke alene. Jeg gjør det å, men jeg vet at å dø nå vil ikke bli noe bedre av.

Jeg tror på flere liv, på reinkarnasjon og det er det som holder meg oppe.