Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Leve med depresjon

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Leve med depresjon

mai 13 2018 - 01:54
Jeg har aldri gått til en lege, psykolog eller annet helsepersonell for å få en diagnose på mine psykiske lidelser. Men, har du depresjon så vet du det. Og jeg har visst det siden jeg var 14.

Å leve med depresjon er som å leve i en boble. Noen ganger kan du tenke at dette klarer jeg, jeg kommer til å leve til jeg blir minst 80! Andre ganger er plassen alt for trang, og luften blir så tynn at man ikke engang orker å holde seg våken. For ofte er det så mye enklere å sove, glemme problemer, ansvar, og alt annet man burde gjort eller alle man burde møtt.

Å leve med depresjon er å konstant høre hvor lat man er, hvor dårlig venn man er, og "herregud kom deg over det". Jeg prøver. Virkelig. Noen ganger så hardt at det river energien ut av meg og jeg ser ikke helt hvilken vei som er opp og ned. Og da faller jeg. Og jeg slutter ikke til jeg er lengre nede enn jeg noen gang har vært. Men jeg klatrer opp igjen.


Noen ganger må jeg bare stoppe opp. Puste litt. Spørre meg selv om det er verdt å klatre mer? Uansett hvor mange ganger du nærmer deg toppen, eller faktisk kommer deg helt opp, så vil du falle igjen. Så hvorfor prøve?

Å leve med depresjon er et helvete uten like. Og nå når jeg nærmer meg 20 med stormskritt må jeg spørre om jeg noen gang kommer til å bli på toppen hvis jeg når den.
Avatar

Hei

mai 26 2018 - 18:57
Jeg føler meg veldig igjen i det du skriver, spesielt om hvordan andre reagerer. Jeg sliter selv med depresjon og følelsen av meningsløshet og håpløshet. Jeg merker at jeg stadig trekker meg lenger og lenger bort fra venner og familie, ettersom jeg føler at de ikke forstår. Når jeg ikke lenger orker å holde opp fasaden min om at alt er i orden, føler jeg at jeg er til bry og at jeg gjør de ukomfortable (som jeg kan skjønne). Depresjon er for mange et tabu tema som du skal klare å fikse selv og holde for deg selv. Men jeg klarer ikke å ta meg sammen, så jeg bare trekker meg unna. Alle forteller meg at jeg burde tenke positive tanker og ikke gi etter, men hver gang jeg klarer å ha en relativt god dag, føles det ut som om jeg bare faller lenger ned når dagen tar slutt...
Nå var vel dette egentlig ikke noen løsning eller en positiv oppfordring til det du skrev. Men de sier jo at det er viktig å vite at man ikke er alene.
Avatar

Hei

mai 26 2018 - 18:58
Jeg føler meg veldig igjen i det du skriver, spesielt om hvordan andre reagerer. Jeg sliter selv med depresjon og følelsen av meningsløshet og håpløshet. Jeg merker at jeg stadig trekker meg lenger og lenger bort fra venner og familie, ettersom jeg føler at de ikke forstår. Når jeg ikke lenger orker å holde opp fasaden min om at alt er i orden, føler jeg at jeg er til bry og at jeg gjør de ukomfortable (som jeg kan skjønne). Depresjon er for mange et tabu tema som du skal klare å fikse selv og holde for deg selv. Men jeg klarer ikke å ta meg sammen, så jeg bare trekker meg unna. Alle forteller meg at jeg burde tenke positive tanker og ikke gi etter, men hver gang jeg klarer å ha en relativt god dag, føles det ut som om jeg bare faller lenger ned når dagen tar slutt...
Nå var vel dette egentlig ikke noen løsning eller en positiv oppfordring til det du skrev. Men de sier jo at det er viktig å vite at man ikke er alene.
Til forsiden