Lei og sliten av livet:(Livet føles ofte som å bare leve for å eksistere. Sliter utrolig mye med ensomheten. Har ofte følt meg utenfor i samfunnet. Jeg har venner men,vet ikke helt om hva jeg skal tro om de når jeg så og si aldri hører noen verdens ting :( Prøvd å sagt ifra til noen av de at jeg føler det sånn men,hjelper tydlegvis ikke. Føler meg sliten hver dag og nå har det blitt verre. Føler meg mye svimmel og sånn. Det kan ofte føes ut som det går rundt. Uansett om jeg sitter,ligger eller står. Det kan skyldes mye av søvnen den svimmelheten har jeg tenkt. Slitet med søvnen i mange år. Jeg har vært veldig dårlig døgnrytmen. Blir fort at jeg legger meg i 4 - 5 tiden og noen ganger har det også blitt 6 - 7 tiden også på morningen pga kan bli sittende å se serier eller så blir det gaming. Føler at vil sove bort dagen og står opp alt fra halv 3 på dagen og til halv 5 på dagen. Har prøvd å lagt meg  før også men,våkner opp flere ganger. Går på Remeron og flytende Melatonin fra helsekosten. Har hatt tanken på søvndialyse gjennom legen. Må vell også klage på avslag på dps igjen. Har ikke vært hos dps på over 1 år. Jeg sliter så fælt med den svimmelheten sånn at det er vanskelig å gå..Det har blitt verre de siste dagene..

Utrolig lei av å aldri føle meg opplagt og gå rundt med svimmelhet og tung i hodet og smerter i kroppen og sånn pluss den uholdbare ensomheten. Jeg har prøvd fontenehuset og aktivitetssenteret men,kan lett føle meg ikke sett der. Har ikke vært på noen av plassene på flere måneder nå. Prøvd å gått litt på biblioteket hvor jeg bor av og til for å lese aviser og sånn. Prøvd å finne nye plasser men,ikke lett å finne noe føler jeg. Sliter en del med selvmordstanker og sånn. Tenker på at ikke er noen vits i å leve. Føler ofte at jeg bare lever for mine foreldre. Sånn har jeg tenkt i flere år. Prøvd å funnet kjærligheten men,føles helt umulig. Mitt siste forhold ble slutt for snart 4år siden. Det har fortsatt gnagd litt med den sorgen. Den gnager spesielt hvis det er noen som ligner på min x.Livet føles så urettferdig å se alle som har en kjæreste og sånn..Vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Er så utrolig lei og sliten av å leve dette liv..

Hei du,

jeg forstår godt hvordan livet kan føles ikke verdt strevet med å leve. Jeg har selv vært alvorlig deprimert. Man kan komme seg ganske dypt inni hullet, uten å egentlig vite hvor mye lenger ned man kan gå. Mange dager våkner man gjerne med depressjon. Det pleier også å vare ganske lenge. Som en tyngde man bærer på dagen lang. Så tungt at man ikke orker å gjøre en dritt. Det er dager man ikke en gang har lyst til å spise. Det er utrolig tøft, det må jeg bare si.

Jeg tror det går litt bedre med meg nå, bare for å kunne fortelle deg at det finnes lys i enden av tunnelen. Man må dog være villig til å lete. Ensomhet er ikke god å føle på, men for å bryte ensomhet er man nødt til å gjøre noe med det. Man er nødt til å pushe litt der det føles ukomfortabelt. Kanskje ringe de vennene som du tror ikke er glad i deg slik som du er glad i dem. Kanskje si hei til en fremmed, når du er fullstendig klar over at vedkommende kan avvise deg. Men vet du hva, avvisningen kommer til å gjøre vondt, men du er sterk nok til å tåle det. Og vit, at det at en fremmede du møte en dag ikke gadd å si hei til deg, betyr absolutt ingenting om deg. Det kan bety at vedkommende har en dårlig dag, det kan bety at'n er litt tilbakeholdent. Vit at andres tanker om deg betyr ingen skit om hvem du er som en person. Det er det kun du som får lov til å bestemme over.

Du har makt til skape en bedre morgendag for deg selv, om det så er bare en liten vask på gulvet som gjør at du føler deg bedre i ditt hjem. Om det så er et lite stekt egg for deg selv. Om det så er bare en liten blomst du tar med deg hjem fra gåturen. En handling fører til motivasjon for større handling, og vipps så har du plutselig klatret litt opp fra det hullet. Og du tenker, damnn jeg har jo det så mye bedre nå!

Hva er det som setter en stopp for endringer? Er det måten du tenker på? Negativ selvsnakk er veldig vanlig i dagens samfunn. Med god hjelp fra dps eller en psykolog, eller litt lesing på nettet selv, kan man forstå seg selv mer og mer. Man kan endre på måten en snakker til seg selv på. Mulighetene er mange, og det er utrolig tøft. Men du, hvis man ikke har lyst til å tåle smerten og redselen for å dø, hvorfor ikke streve etter for å leve bedre? Lykke til:)

Har du prøvd å komme i kontakt med selvvalgte outsidere, altså de som med vilje ignorerer "samfunnsnormene" og trives med det? (Du må nok gå andre steder enn fontenehuset og aktivitetssentre for å finne dem.)

Vil starte med å takke dere for svar alle sammen.!Frikar-1 hva mente du med de selvvalgte outsiderne?hva menes med samfunnsnormene?.har du noen tips til hvor jeg skal gå da?har prøvd prøvd å finne steder men,virkelig ikke lett..