Trodde jeg kunne snakke med den ene vennen jeg hadde men,der tok jeg tydeligvis feil.. Tok en telefon og trengte å prate om noe også fikk høre etter par minutter. Orker ikke å høre på de negative greiene dine fordi jeg har en så bra dag. Han mente han hadde hørt negative ting fra folk idag og da ville ikke høre på meg. Det forståelig at det kan bli mye for noen men,føler jeg ble avist og det føles sårt ut når man trenger noen å snakke med. Jeg har jo vært mere positiv denne uka enn jeg har pleid...Det hadde vært mere forståelig at den personen jeg hadde snakket med hvis jeg hadde snakket i lange baner om negative ting men,det har jeg ikke gjort. Sånn hadde ikke jeg sagt ihvertfall hvis en venn hadde ringt. At jeg har en så bra dag og da orker jeg ikke å høre på de negative tingene dine.Er det sånn en venn burde være? En burde vell kunne snakke om både det dårlige og bra? Føler man er ganske egosentrisk når man tenker og gjør sånn..Hjelper ikke akkurat på psyken når man opplever sånn..Slitet altfor mye med trakasering,mobbing og avisnig i mitt liv...sliten og lei.no.ikke mye jeg hører fra mine venner.er jeg ikke et verdig menneske): hva gjør jeg feil ) :

Det som dere muligens gjør feil alle sammen er å ikke snakke om hva en venn burde være og hva vennskapet deres egentlig innebærer. Da oppstår det fort slike situasjoner som du beskriver her.

Bra sagt og sant I det.!Man har lett for å huske på A og glemme B.!

Det er rett det du sier. Man burde kunne snakke om både det bra og det dumme med vennene sine. Vil råde deg til å ikke si så mye personlige greier kanskje til denne personen her. Sånn… ting som kan brukes imot deg. Jeg vet ikke hvem du er eller hvem den andre er, men av erfaring bør man ikke dele veldig ‘nære’ ting til folk man ikke veg om man kan stole 100%på. Håper ting blir bedre for deg. Du får ta å se på litt videoer og lese gjennom litt ting fra folk som har vært i samme situasjon som deg. Det kan hjelpe å finne noen å relatere ril:)