Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Lei av livet….

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lei av livet….

juni 19 2022 - 20:07
Dette forumet er noe av det aller siste strået jeg famler etter, hodet har fått nok for lenge siden, kroppen er syk og sjelen lengter veldig veldig hjem, jeg er relativt "ung" men føler meg gammel og svak. Min beste og eneste venn forlot denne verden ifjor på eget initiativ, han våget seg der jeg har vært så nær men feiger ut. Ikke engang kjærlighet kan overkomme denne usle ekle og vemmelige følelsen av å aldri strekke til eller fungere som normalt . MS diagnose for to år siden på toppen av alt annet, fremtiden er veldig usikker og sykdommen manifesterer seg mer og mer for hver dag. Jeg har gjort mitt beste med det jeg fikk utdelt, og innerst inne vet jeg at jeg er en god mann. Det er godt nok for meg, så etter mange år med en kamp mot meg selv, innser jeg nå at jeg har tapt så det synger, dette er en kamp jeg egentlig aldri kunnet vunnet, men jeg tapte mot en godhjertet mann i det minste. At jeg er god i hjertet, er mer en god nok belønning for meg fra denne verden. Jeg har aldri vært kravstor, men grensen er nådd.

Min plass her i verden er fylt av sorg og smerte, kanskje min plass kan erstattes med glede og kjærlighet. Verden har ikke plass til sånne som meg, som drar andre rundt meg ned sammen med meg uten de er klar over det, mens jeg ser på hjelpesløst. Det er vondt, for vondt å se på. Det beste øyeblikket mitt er om morgen når jeg våkner. De tre første sekundene når jeg ikke er kommet til meg selv enda og ikke husker noe, er de aller beste, da jeg bare er meg. Skulle ønske det kunne vart lengre enn de tre sekundene. De tre sekundene veier ikke opp for den uendelige smerten. Dessverre…
Avatar

Har også den diagnosen

juni 20 2022 - 08:54
Fikk påvist MS i 2018 .

For meg var det en lettelse fordi jeg fant en av grunnene til at hjernen er på bærtur.

Om.man får attak/ flekker i frontallappen kan den fysisk påvirke psyken og de kognitive evnene .

Husk at det fins mange typer smertelindring å prøve ut , også sjangs å bli henvist til nevro- psykolog

Over 70% av de som får denne diagnosen får depersjon/ angst i større en mindre grad.
Enten pga endret livssituasjon el at sykdommen direkte påvirker psyken.

Anbefaler et opphold på Hakadal ms senter om du ikke har vært , og legge til ms- venner på snapchat for å snakke med likesinnede.

Add meg gjerne som venn
Avatar

Hårfagre..

juni 27 2022 - 22:24


Lurer på hvordan det går med deg..

Veldig trist tekst. Trist å lese at du har det sånn.
Jeg kan relatere til mye av det du skriver, selv om jeg ikke vet akkurat hvordan det er for deg, å ha det sånn.
Men jeg vet hvordan det er/var for meg å ha denne innvendige smerten som fortærer meg, som tvinger meg i kne, som tar over alt, som jeg ikke kan løpe fra eller komme unna på noen måte fordi den er inni meg. Denne følelsen overgår alle andre følelse jeg har/har hatt.

Jeg har aldri mistet min beste venn før på den måten du beskriver. Det må være veldig vondt, å bli etterlatt alene. Uten han/henne.

Jeg har vært alvorlig deprimert og hatt noen av de tankene du virker å ha/jeg tolker at du har. Det å ville erstattes, som jeg tolker at du skriver) med noen som kunne brukt dette, mitt liv, på en bedre måte. Jeg ville jo bare dø, da hadde det vært fint å gi ens eget liv til noen som hadde gjort en forskjell i verden liksom. For mange, eller noen. Som hadde betydd noe for noen. For eksempel kunne jeg gitt livet mitt til dette barnet, som hadde hele livet forran seg og som ble elsket så høyt av familien og vennene sine. Eller den familiefaren som virkelig ville gjort noe godt for så mange andre. Det ville vært mer hensiktsmessig at de levde/overlevde enn at jeg gjorde det/et fullt brukbart liv (noen kunne gjort bruk av det) gikk til spille.

Det må være vanskelig å ha/få MS. Dette er jo en sykdom som forverres etterhvert, har jeg skjønt. Og du skriver jo at du har begynt å merke dette veldig også.

Gjennom det du skriver, og måten du skriver på, tenker jeg at du absolutt er en godhjertet mann.

Det å kunne søke støtte/støtte seg på noen med samme diagnose...kanskje det kan hjelpe deg med å finne en ny venn.. eller kanskje flere? Sånn som Rogajente foreslår/opplyser om.

Heldigvis, synes jeg, har du fått to fine svar på innlegget ditt, skjønt det er du som bestemmer hvor nyttige/gode de er for deg.
Til forsiden