Føler ekstremt på ensomheten .Føler mine venner ikke har tid til meg :( Skulle ønske jeg hadde hatt noen flere venner. Det føles tomt ut og mørkt. Det blir mørkere og mørkere for hver dag ute og det føles det ut som det gjør innvendig i meg også . Bor jo i Oslo så flere muligheter men,når man sliter med angst og sånn så er det ikke bare bare. Er så utrolig lei av å føle meg så alene der ute . Det som gjør meg ekstra alene og ensom er når jeg ser par og sånn og spesielt de med barn. Det skjærer i mitt hjerte. Føles ut som et sår som bare blir større og større. Hvor lenge skal jeg orke å holder ut. Livgnisten begynner å bli borte føler jeg .Har prøvd å få nye venner og prøvd å funnet kjærligheten men,helt umulig føles det ut som. Snart ikke mere krefter igjen nå føler jeg..:(

Hei. Jeg føler litt på det samme som deg (bortsett fra det med barnefamilier, siden jeg aldri har hatt noe ønske om å ha barn). I likhet med deg er jeg en mann fra Oslo, som iblant savner å ha venner. Har hatt mange venner tidligere, men jeg måtte kutte de ut av personlige grunner. Har også hatt flere angstanfall tidligere i en kort periode, som jeg overkom. Er for tiden svært deprimert fordi jeg er "David" som kjemper en kamp mot en enorm "Goliath", som er en kamp som virker umulig å vinne. (Jeg er forresten ikke religiøs; jeg bare bruker konseptet om "David & Goliath" som en metafor.)

Jeg er antageligvis snart ved veis ende selv, fordi denne verdenen er umulig... Vi mennesker er så dumme vesener, til tross for intelligensen vår.

Jeg ville startet med å få hjelp med depresjonen din. Har du kontaktet fastlegen og fortalt hvordan du har det? Depresjonen farger synet ditt på tilværelsen og du bør få hjelp som første steg på veien. Man kan komme seg ut av depresjoner. Jeg er sikker på at du kan komme deg ut av den med hjelp og begynne å se at du har flere muligheter enn du tror. Livet er ingen dans på roser, men du kan få det mye bedre enn du har det nå.

Jeg anbefaler deg mindfulness og mindfulness meditasjoner- da trener du hodet til å roe litt ned på tankekjøret. Trening og fysisk aktivitet, hvis du er inaktiv for tiden, kan du starte med små turer. Spise litt sunnere. Jeg anbefaler det "Therapy in a nutshell" på youtube- det beste jeg har kommet over av selvhjelp, der får du mange praktiske råd til hvordan komme seg ut av angst og depresjon.

Husk at selv om det føles håpløst ut nå, så kan du gjøre endringer til det bedre. Hvem vet kanskje til og med få deg en familie på sikt.

Ønsker deg masse lykke til!

Skal prøve å få kontakt med legen. Kanskje jeg bør tilbake til dps igjen. Min sak ble avsluttet i våres.

Hei,

Jeg forstår det du skriver.
Hadde det slik selv, men jeg følte meg ensom selv med folk rundt meg.
Har slitt voldsomt med angst og depresjon tidligere, har blitt mye bedre nå som jeg har lært å være min egen bestevenn. Det gjorde jeg på eget initiativ da jeg var lei av å føle det slik. Var ingen quick fix tho, det tok meg nesten 10 år å innse at jeg er forfatteren i mitt eget liv. Jeg nektet å innse at jeg skaper min egen virkelighet. Nå er jeg blitt mer spirituell og praktiserer egenkjærlighet.
Er kvinne fra Oslo, med et barn. Har også vært inn og ut av dps.. er på aap pga angst og ikke takler stress.
Om du er på Instagram så har jeg opprettet en side der jeg har delt mye om hva jeg har lært om livet og tenkemetoder som har hjulpet meg ut av ‘gjørma’.
Om du vil kan du jo ta en titt, og gjerne skrive til meg hvis du vil. :)
Siden heter: der.sa.du.det

Legger ved en direkte link :)

https://instagram.com/der.sa.du.det?utm_medium=copy_link