Jeg har utrolig lenge slitt med depresjon og angst. Som regel kjenner jeg bare ingenting, er bare apatisk. Likegyldig og tom og kjennes som regel som om jeg bare går på autopilot. Helt til jeg går tom, da har jeg null energi og den samme tomheten blir tung å bære på. Angsten legger seg på utsiden. Jeg har nå vært i en av disse down periodene utrolig lenge. Lengre enn vanlig. Men ikke på det samme nivået som vanlig. Det er på en måte ikke like tungt som det pleier å være, men jeg er så utrolig sliten og jeg merker at jeg er utrolig sårbar noe jeg ikke er vandt til. Jeg har sluttet å være sosial, snakker såvidt med noen lengre. Jeg er til vanlig utrolig utadvendt og ikke noen du ser at er "syk", men nå føler jeg bare jeg har visnet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det og har en helt sinnsyk, lammende angst for å oppsøke hjelp. Jeg er så sliten.. Jeg er en jente på 20, student i bergen. Jeg skal ha det gøy, jeg skal være ute og leve og jeg klarer det ikke. Vil bare ha det fint.

Føler det samme som deg mange ganger..Lyst å slå av en prat?