Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Langt nede - igjen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Langt nede - igjen

juli 27 2016 - 14:53
Føler at livet mitt er en eneste stor berg-og-dal-bane for tiden. Det svinger veldig, og nå er jeg langt nede. Så snart jeg begynner å føle meg bedre og klarer å kjenne på litt stabilitet så må jeg sabotere meg selv sånn at jeg havner nede i gjørma igjen. Dette tærer selvsagt på mannen min, og nå er jeg redd for at det straks er kroken på døra for meg. Og da varer det ikke lenge før jeg er død. :( Er henvist til traumebehandling, men det er et halvt års ventetid. Hvordan skal jeg klare å holde ut i seks måneder til?
Avatar

Re: Langt nede - igjen

juli 27 2016 - 18:38
Det eneste rådet jeg har er at du må ta én dag om gangen. Noen ganger må man ta så små biter av livet av gangen som man klarer. Kanskje det til og med må være én time av gangen.

Som kone til en mann i lignende situasjon situasjon som deg kan jeg si at for meg var det avgjørende at mannen min fikk hjelp for at jeg skulle klare å holde ut gjennom vanskelige perioder. Å vite at han tok imot noe gav meg muligheten til å håpe at ting ville bli bedre. Du kan jo se om det er mulig å få noe annen hjelp i mellomtiden. Hos DPS, psykologer osv har de ikke alltid like lange ventelister. Kanskje det vil være godt for deg å snakke med noen i denne ventetiden.
Jeg håper du finner noe som kan hjelpe deg. Hold ut!
Avatar

Hei

juli 27 2016 - 18:46
Jeg forstår deg veldig godt.
Går veldig opp og ned for meg også og de turene ned kan være helt forferdelige.
Jeg forstår også det med å bo med noen når en har det sånn.
Jeg har en samboer og jeg føler jeg ikke akkurat gjør det lett for han, men kanskje vi må tenke at de et glade i oss og vil gjøre så godt de kan for at vi skal få det godt?
Jeg håper du kan snakke med en psykolog, DPS, eller så kan jeg også si det noen ganger har hjulpet for meg å ringe til mentaltelefonen.
Det er gratis, men kan være noe ventetid. En kan være anonym og få tankene på andre ting.
Jeg forstår hvordan det er å ha det vanskelig og håper det ordner seg for deg!
Du må gjerne ta kontakt med meg om du skulle føle for det:)
Avatar

Re: Langt nede - igjen

juli 27 2016 - 19:50
Jeg går til psykolog og tar antidepressiva, men det er ikke nok. Føler at dette traumet ligger og lurer bak hver en sving, og jeg reagerer med å være så usannsynlig slem mot meg selv. Jeg bruker både mat, alkohol og kniv til å straffe meg selv, og det begynner etterhvert å bli ganske så farlig. Når jeg har drukket mister jeg impulskontrollen, og jeg er så redd for hva som skjer hvis jeg bruker litt for mye makt med skarpe ting. :( Jeg kan ikke en gang tillate meg selv å ha gode dager, jeg saboterer det gode, føler ikke at jeg fortjener å ha det bra. Hvordan jeg skal klare å gå tilbake til jobb etter ferien er meg et mysterium. Og den stakkars, stakkars mannen min. Dette er så fælt.
Avatar

Hei

juli 28 2016 - 00:04
Hva med å søke psykisk helsearbeider i bydelen? Sender du inn en søknad skal du få svar og samtaler innen en viss tid. Du får mer informasjon på nettet hvis du tar et søk. Alternativt kan være psykomotorisk fysioterapi. Da får du snakket og jobber med kroppen samtidig. Der får du frikort når du har nådd 2500 kr i året. Ellers så har du dagsenter du kan gå til eller frivilighetssentral. Fontenehuset også hvis du bor i riktig by.
Avatar

Re: Langt nede - igjen

aug 1 2016 - 22:49
Du er verdt å ta vare på. Du må ha omsorg for deg selv. Det er tydelig at du har det forferdelig. Jeg er glad du prøver å få hjelp. Noen ganger må man desverre prøve mye forskjellig før man det blir lysere.
Hvis det kan hjelpe deg å snakke med noen når alt er håpløst kan du bare skrive til meg.
Jeg vet kanskje ikke helt hvordan du har det, men jeg vet hvordan det er å være fortvilet.
Og jeg er dame forresten.
Til forsiden