Uhm. Det sitter langt inne å skrive dette, men jeg har vel det som blir sett på som "en kynisk" holdning. Har egentlig ikke snakka med noen om det, selvom jeg har gått til psykolog flere ganger. Men har jo innimellom vist det/latt det glippe ut av meg..

Det jeg lurer på er egentlig om det er noen psykologer, evt andre hjelpemuligheter for noen som har en sånn personlighet? For meg virker det som om alle psykologer forventer at man ikke skal være slik... og dermed får ikke jeg til å være meg selv/vise frem den siden.. for når jeg gjør det, blir jeg jo møtt med "samme holdning".

Jeg har unngått veldig mye sosialt og arbeidsmessig i mange år. Står liksom fast i livet på alle mulige måter, føler jeg. Har jo tenkt at selvmord vil være eneste mulighet, men samtidig forstår jeg jo at det vil være "dumt" liksom..

Det som er mest ubehagelig, når jeg prøver å snakke om det, er de som kommer med tilbakemeldinger som feks "du har jo innsett det og er villig til å gjøre noe med det" - men de har jo ingen tips til "veien videre"?
Men hvis jeg sier noe om at jeg føler meg dårlig.. at jeg har liten tro på meg selv.. at jeg har dårlig selvtillit ol, så er tilbakemeldingene mye "større". Da skal liksom "alle" hjelpe til og komme med råd og veiledning. Akkurat som at det er mer akseptabelt å være altruistisk og naiv enn kynisk..?
Jeg skjønner jo det, på et vis. At det er mer akseptabelt. Men burde ikke jeg og få noen form for veiledning og råd?
Jeg vet at, inni hjertet mitt, så er jeg ikke kynisk. Men holdningen min blir fort det. Jeg kan bli utålmodig ovenfor andre (meg selv og forsåvidt). Kan bli sint når jeg er utålmodig og føler at andre "plager meg", selvom jeg egentlig vet at de ikke gjør det. Eller jeg vet i hvertfall at det ikke er ment for å plage..

Blir ekstremt sliten av å late som til en hver tid. Å være hyggelig bare for å være hyggelig.

Kan nesten si at hjertet mitt og holdningen min motstrider hverandre. Jeg kan ikke møte verden med kun et åpent hjerte, da blir jeg naiv og ekstremt sårbar. Men kan heller ikke møte verden med den "kalde" holdningen min..

Jeg er foresten ganske snill og ser ikke på meg selv som "ond". Men kanskje jeg er det uten at jeg ser det, da?
Jeg har gjort noen egoistiske ting tidligere.. har samvittighet.. men den kan fort bli "borte".

Har i tillegg hatt en del people pleasing tendenser.
Så igjen, litt "motstridende" sider...

Hva er det som er kynisk med holdningen din? Hvordan manifesterer det seg?

Si det..

Kan som jeg så vidt nevnte i innlegget, bli sint av andre's "unødvendige" innspill, selvom jeg vet at det ikke er unødvendig, på en måte. Et eksempel var når jeg skulle ta lappen... kjørelæreren (som var student) spurte "hva betyr det skiltet der da?" og foran oss var det flere enn ett skilt.. Hodet mitt var fullt. Skulle jo følge med på veien, huske regler og hvordan å kjøre bilen.. Og da ble spørsmålet hans så fryktelig irriterende.. "Hvilket skilt sikter du til?!" svarte jeg aggressivt..

Hadde jeg ikke tenkt så fryktelig mye, så hadde jeg nok skjønt hvilket skilt han mente.. men det foregikk veldig mye på en gang akkurat da, mye nytt..

Er kanskje ikke direkte kynisk, men føler at undertonen min blir det...
Kunne fort ha sagt "hold kjeft!" liksom.

Hei!

Har lese innlegget ditt.
Mulig du er kynisk, men kunne ikkje lese det utifrå det eksempelet ditt. Er ein litt sårbar så er det ofte ein kan få reaksjonar og måtar å vere på der ein "busar ut" på eit vis. Kanskje fordi ein treng å bli behandla litt skånsomt.
Eg kjenner i alle fall igjen det. Har ein litt å tenke på så har ein ikkje like mykje ork til å sei og gjere det korrekte heile tida. Ein har kanskje ein del stress i seg, og har berre rett og slett mindre å gå på.

Tenker at alle kan gjere ting som både kan vere litt egoistiske iblandt, men og please andre i andre situasjonar. Ikkje veit eg. Men eg veit ikkje kva du har gjort heller..

Eg trur berre at det er få som er enten eller. Enten snill eller slem på ein måte. Ofte kan veldig snille framstå som slemme uten at dei meinar det innerst inne. Det berre blir sånn fordi ein har så masse på innsida. Medan slemme kan framstå som veldig alrighte.

Det å vise sårbarhet er ofte veldig vanskelig. Det blir snakka lite om, men eg trur mange hadde hatt godt av å snakke meir om det. Kanskje spesielt menn. Det er jo lettare å vise styrke og tøffhet. Der kjem vel også dilemmaet inn. Trur mange jenter kjenner på det og.
Og kanskje dette svaret også virka patetisk, men kanskje du skjønnar kva eg meinar.

Eg trur svaret er å tone ned den tøffheten, men det er og egentlig det tøffaste.. Det er utrulig kinkig dette, men eg har hørt at dette er det smartaste ein kan gjere for å ha eit godt liv.

Blir ein altfor tøff og flink, så trur eg dessverre det ofte går den gale veien..

Må og sei at eg synest dette temaet er eit av dei mest interessante!

Sinnet kan vare utrykk for at du er en smule deprimert,tankekjøret og overanalysering med hard holdning mot deg selv?Hva med å snu det..gjennom å møte deg selv med mer akseptanse..og å søke etter knagger av positivitet og dine resursser..Har du gjørt en feil ..gjort er gjort (alle kan gjøre det..tilgi deg ,legg det bak ,du var i en stresset situasjon midt i kjøring og konsentrasjon og stress og det virker for meg du takler stresset med strategien å vare sint..en strategi som du må lære endre..)..Det er naturlig ..adrenalin kikk ved stress situasjoner først og fremst en primitiv reaksjon er sinne..?Men du kan øve og trene å endre det..Du har observert det..og misliker det..og da er du på vei å gjøre endringer og ..Var stolt av det Spør deg isteden..hva har jeg lært av dette og hvordan skal jeg korrigere det..? jJo ..øve og trene din evne til tålmodighet oo å ikke reagere på impuls..lære deg observere når storm bygger seg..opp ..lære puste øvelser for a sette deg i balanse igjen og trekke deg fra situasjonen når hodet er opphetet ..og isteden avlede deg å gjøre ting som du liker og kan gi ro..for eks lytte til en melodi,tegne,skrive,trene..psv.Lær deg om toleranse vinduet..Du er overaktivert og kommer ut av toleranse vinduet..Alt lkan læres.. ingen er ferdig utlært og perfekt heller, og dårlige vaner kan og avlæres med å skaffe kunnskap hvordan og ha et ønske og disiplin å jobbe med seg selv.Du er bare en menneske som alle andre..med minus og pluss..du må vise deg selvgodhet og akseptanse..og faktum at du observerer ting som du ikke er fornøyd med viser du har selvinnsikt..og kn ha evne å endre ting hvis du jobber med det..Men først og fremst..var din beste venn..og døm ikke deg så hard..at du føler du ikke vil leve fordi du ikke passer inn..Tanker skaper følelser..Gransk dine tanker og ikke alt du tenker om deg selv er sant..hvis du er så hard mot deg selv?Og du er ikke dine emosjoner..de forandrer seg hele tiden….Du er en person som alle andre..PG alle inklusiv du..kan jobbe med seg selv til en bedre versjon og bedre tilpasning ..Du er klar over noen av dine utfordringer..Lær om toleranse vinduet..og skaff kunskap om puste øvelser ved stress og sinne og øv deg etter a mestre sinnet og temperamentet ditt :)Lykke til modige deg som er spørrende og ønsker forandring i det bedre.Gi aldri opp deg selv..vis kjærlighet og akseptanse for deg selv.for feil og gode ting..Ingen er perfekt og feil kan man lære av og rette de til? Det er mulig du er litt deprimert..sinne er et utrykk av det..pluss mulig temperament..mangel på sosial stimulanse..finne glede i små ting?Start med selvkjærlighet og var din beste venn..Snu på det og tenk :hva kan jeg si positiv om meg selvom bygg på det..isteden og jobb med de tingene du sliter med ..gjennom å skaffe kunnskap og disiplinert bevist å endre de sakte og sikkert..Vi lærer helle livet noe om oss selv og livet.:)Gi aldri opp deg selv!:) Tenk isteden :hjelper det meg a vare sint når jeg er stresset?I hvilken situasjoner blir jeg det og hvordan kan jeg endre det til mestring og mer kontroll på måtet jeg reagerer?Jo..øvelse observasjon pusteøvelser kunnskap..komme i forkjøpet av stormen og ikke la det bygge seg opp..psv Lykke til !Du klarer det hvis du ønsker deg utvikling og a ha det bedre med deg selv.Var stolt du reflekterer over deg selv og din atferd..det virker ikke kynisme for meg men umodent atferd ved stress og sinne..Du lan korrigere det.,alle kan det hvis de går bestemt å gjøre det..Akkurat som en friidrett menneske som må endre strategi for bedre trening og utholdenhet.,Se på dine ressurser og og voks på det..Tenk ikke for mye og overanalysere ,hakk ikke på deg selv.har du gjort en feil..anerkjenn det,si Unskyld..og lær av det..Akseptanse og selv kjærlighet..god indre dialog..løft deg selv mer en du kritiserer deg selv..Ikke Google og overanaliser ..ikke tenk du har det og det..og ikke sett merkelapper på deg selv..Opptag dine ressurser,bruk naturen og våren ,solskinnsdager til å komme deg ut og i bedre psykisk balanse….kom deg ut til frivilighet og opptag så bra er det å hjelpe som du kan ..det gir deg selv noe tilbake og..og du kommer a opptage at du er ikke alene til å ha det tøft ibland ,at det finnes hjelpsomme mennesker der ute og eneste løsning er å jobbe med seg selv og heie på seg selv..motivere seg til bedre hverdag., SELVUTVIKLING og selvrefleksjon..Du lkan det..du er på vei til selvrefleksjon.,..God tegn .:)